Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
12
oppslagsord
monne
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
muna
;
jamfør
monn
Betydning og bruk
gjøre virkning
;
duge, hjelpe, forslå
Eksempel
det er noe som
monner
;
ta i så det
monner
;
det
monnet
lite
vokse, øke, gå framover
Eksempel
det
monner
jevnt
;
arbeidet
monnet
lite
Artikkelside
til
preposisjon
Opphav
norrønt
til
Betydning og bruk
om bestemmelsessted
eller
mål:
Eksempel
dra fra sted
til
sted
;
følge noen
til
døra
;
gå
til
tannlegen
;
sette seg
til
pianoet
;
sette barn
til
verden
;
er den virkelig
til
meg?
stille
til
disposisjon
;
bli
til
noe (stort)
;
skride
til
verket
;
være kalt
til
misjonær
;
gjøre seg
til
narr
;
lese
til
artium
;
sette noen
til
å gjøre noe
;
stå
til
regnskap
;
ha tillit
til
, sette sin lit
til
noe(n)
;
ha kjennskap
til
de nye planene
;
tiltykning
til
regn
om bevegelse i retning av noe, også om det å vende mot:
Eksempel
snu ryggen
til
noen
;
gripe, ta
til
flaska
–
begynne å drikke
;
utsikt
til
sjøen
;
ansikt
til
ansikt
;
nikke, smile
til
noen
;
være villig
til
forlik
;
se tegn
til
bedring
som adverb
:
strømme
til
;
slippe
til
;
friskne
til
om grense for noe:
Eksempel
tomta strekker seg ned
til
vannkanten
;
stå i vann
til
knes
;
en sum avgrenset oppover
til
kr 70 000
;
frisk bris
til
liten kuling
;
til
døden skiller oss at
;
drive
til
vanvidd
;
verden står ikke
til
påske
–
uttrykk for forbauselse
;
fra dag
til
dag
;
et hus
til
3 millioner
om formål:
Eksempel
utnytte situasjonen
til
egen fordel
;
få en bok
til
gjennomsyn
;
komme
til
hjelp
;
redskap
til
å grave med
;
ringe inn
til
skoletimen
;
ha
til
hensikt
;
råde en
til
å ta toget
;
duge
til
noe
;
kle seg
til
fest
;
blott
til
lyst
;
ha grunn
til
å gråte
;
hjelpe
til
;
skitne (seg)
til
;
det må
til
–
det er nødvendig
om evne, mulighet:
Eksempel
ha mot
til
å si ifra
;
være i stand
til
å sykle
;
en dør er
til
å låse
om forbindelse, tilhørighet:
Eksempel
høre
til
;
knytte seg
til
, være bundet
til
noen
;
en dram
til
maten
;
det ligger
til
slekta
;
Fru Inger
til
Østeraad av Ibsen
;
jeg har ikke sett noe
til
henne
;
et troll
til
kjerring
;
hunden
til
naboen
om tidspunkt:
Eksempel
alt
til
sin tid
;
til
samme tid
;
nå
til
dags
;
fra 1940
til
1945
;
til
og med
–
se
med
(
2
II)
i faste
uttrykk
med styring i genitiv:
Eksempel
til
lands og
til
vanns
;
gå
til
alters
;
gjøre alle
til
lags
;
ha noe
til
låns
;
være
til
salgs
;
ha
til
gode
;
komme
til
rette
i
uttrykk
som
Eksempel
jeg er den siste
til
å bebreide deg
;
du skulle holde deg for god
til
å lyve
;
dyret er for stort
til
å være en grevling
som adverb
:
en gang
til
;
hvordan står det
til
?
–
hvordan har du (De) det?
være glad
til
–
være fornøyd uansett utfall
Faste uttrykk
gi seg til kjenne
opplyse om hvem (hvor) en er
slå til
godta et tilbud; vise seg å være riktig
til køys
(gå) til sengs
vise til
peke på, oppgi (som kilde
eller lignende
)
være til
finnes, eksistere
Artikkelside
duste
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
støve
(1)
strø
(
3
III)
,
drysse
(2)
,
pudre
tørke støv
Eksempel
duste av bordet
boltre seg, leke
duge
,
virke
(
2
II)
,
nytte
(
2
II)
Eksempel
ikke duste til noe
Artikkelside
dugende
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
presens partisipp av
duge
Betydning og bruk
dyktig
(1)
;
dugelig
(1)
Eksempel
en dugende kar
tilstrekkelig
;
rikelig
Eksempel
i dugende stand
brukt som adverb
dugende varmt
Artikkelside
forslå
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
av
for-
(
2
II)
Betydning og bruk
være nok
;
duge
(1)
,
monne
(
1
I
, 1)
Eksempel
100 kr
forslår
ikke
;
få hjelp som
forslår
Artikkelside
døye
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
dogen
‘utholde’
;
beslektet
med
duge
Betydning og bruk
lide
,
gjennomgå
,
tåle
Eksempel
de måtte
døye
mye vondt
Artikkelside
døgenikt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
dögen
‘duge’ og
nichts
‘ingenting’
Betydning og bruk
doven og udugelig person
Eksempel
være en latsabb og en døgenikt
;
din døgenikt!
Artikkelside
dyktig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
beslektet
med
duge
Betydning og bruk
dugende
(1)
;
flink
Eksempel
en
dyktig
idrettsutøver
;
være
dyktig
og arbeidsvillig
brukt som
adverb
manøveren var
dyktig
gjennomført
i stand til,
før
(
1
I)
som etterledd i ord som
arbeidsdyktig
levedyktig
sjødyktig
brukt som
adverb
:
veldig
(2)
,
svært
Eksempel
bli
dyktig
sliten
Artikkelside
dygd
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dygð
,
av
duge
;
jamfør
dyd
Betydning og bruk
moralsk verdifull egenskap
;
dyd
(1)
Eksempel
det er en dygd å være hjelpsom
vilje til god moral
;
dyd
(3)
Artikkelside
dugnad
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dugnaðr
‘hjelp’
;
av
duge
Betydning og bruk
felles, ulønnet og frivillig arbeid, ofte av praktisk karakter
Eksempel
det var god oppslutning på dugnaden
;
det er satt i gang en nasjonal dugnad
;
vi har jobbet dugnad flere helger
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100