Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

vei, veg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vegr

Betydning og bruk

  1. (bearbeidet) smal strekning i landskapet der en kan gå, sykle og kjøre;
    forkortet v.
    Eksempel
    • utbedre veien;
    • anlegge ny vei;
    • veien mellom Fagernes og Lærdal;
    • trafikkert vei;
    • privat vei;
    • asfaltere veien;
    • krysse veien
  2. kjørebane, til forskjell fra fortau, veiskulder eller lignende
    Eksempel
    • gå ut i veien;
    • sauene går midt i veien
  3. laget eller ryddet åpning eller passasje
    Eksempel
    • hun brøytet seg vei gjennom folkemengden;
    • løvetannen sprenger seg vei gjennom asfalten
  4. rute eller strekning fra et sted til et annet;
    Eksempel
    • en gate med trafikk begge veier;
    • legge veien om butikken;
    • oppleve noe på veien hjem;
    • finne rette veien
  5. Eksempel
    • ha lang vei til skolen;
    • den korteste veien mellom to punkter er en rett linje
  6. bevegelse eller gang mot et mål;
    reise
    Eksempel
    • vi er på vei hjem;
    • vi får begi oss på vei
  7. i overført betydning: forløp eller måte å handle for å nå et mål på;
    Eksempel
    • prøve nye veier i undervisningen;
    • veien om departementet med en sak;
    • finne veien til fred
  8. brukt som etterledd i sammensetninger som uttrykker måte eller stil;
    i ord som klesvei og matvei
  9. brukt som etterledd i sammensetninger om gang eller kanal i levende organismer;
    i ord som luftvei (1) og urinvei

Faste uttrykk

  • alle veier fører til Rom
    det fins mange måter å nå et mål på
  • bare tiden og veien
    ikke mer tid enn en trenger for å komme fram eller rekke det som skal gjøres
    • skal vi rekke fristen, har vi bare tiden og veien
  • gjøre/lage vei i vellinga
    gjøre noe raskt og effektivt;
    få ting unna
  • gå sin vei
    gå vekk
  • gå sine egne veier
    være selvstendig
  • gå veien
    gå slik en ønsker det skal gå;
    lykkes
    • alt går veien for henne nå
  • i vei
    1. av gårde;
      av sted
      • de la i vei;
      • han skulle straks i vei
    2. uten stopp;
      uhemmet
      • hun snakket i vei om alt mulig;
      • de skrev ivrig i vei
  • i veien
    1. på et sted som stenger eller er til hinder for noe eller noen
      • han står i veien, så jeg ser ingenting;
      • ungene er alltid i veien
    2. brukt for å uttrykke vanskeligheter, utfordringer eller lignende
      • sykdommen kom i veien for ferieplanene våre;
      • alt arbeidet kom i veien for familielivet
    3. brukt for å uttrykke at noe er galt eller et problem
      • hva er i veien med deg?
      • det er ingenting i veien med fantasien hennes;
      • det er noe i veien med bilen, den vil ikke starte
  • ikke gå av veien for
    ikke ha noe mot å gjøre noe;
    ikke ha motforestillinger mot noe
    • han gikk ikke av veien for å bruke noen ulovlige knep;
    • hun går ikke av veien for å si det hun mener
  • ikke komme noen vei
    ikke ha framgang
  • ikke være av veien
    være en god idé;
    være bra
    • litt sunt folkevett er ikke av veien;
    • det er ikke av veien å forbedre språkkunnskapene sine
  • legge hindringer i veien
    skape problem;
    skape motstand (1)
    • legge hindringer i veien for byutviklingen;
    • regelverket la mange hindringer i veien for oss
  • på god vei
    i ferd med å bli
    • han er på god vei til å bli en av våre mest kjente diktere
  • på lang vei
    på stor avstand;
    i vid omkrets
    • vi hørte konserten på lang vei
  • på vei
    1. på tur til;
      på reise til
      • hvor er du på vei?
      • hun er på vei til India
    2. i ferd med (å gjøre eller bli) noe
      • de er på vei til å skilles;
      • han var akkurat på vei til å ringe deg;
      • hun er på vei til å bli frisk
    3. brukt for å uttrykke hvor langt en kvinne er kommet i svangerskapet
      • hun er sju måneder på vei;
      • hvor langt er du på vei?
  • rydde av veien
    1. drepe noen
      • han ryddet søsknene sine av veien for å bli enearving
    2. fjerne helt
      • alle hindrene er nå ryddet av veien, og arbeidet kan ta til;
      • testamentet ryddet all tvil av veien
  • skaffe til veie
    få tak i
    • skaffe til veie penger
  • ta på vei
    bli sint;
    fare opp
    • han tar på vei for ingenting;
    • ikke ta slik på vei
  • veis ende
    slutten, målet
    • komme til veis ende;
    • sesongen er ved veis ende

på god vei

Betydning og bruk

i ferd med å bli;
Se: vei
Eksempel
  • han er på god vei til å bli en av våre mest kjente diktere

over

preposisjon

Opphav

trolig av lavtysk ōver; jamfør norrønt yfir og eldre nynorsk yver

Betydning og bruk

  1. i sammenligning: på et høyere trinn eller nivå enn;
    høyere enn, større enn;
    Eksempel
    • skiltet henger over døra;
    • bygda ligger 500 meter over havet;
    • han er over pensjonsalderen;
    • hun går i klassen over meg;
    • styre over noen
    • brukt som adverb:
      • bo i etasjen over
  2. Eksempel
    • dikteren over alle diktere;
    • menneskerettighetene går over alle andre lover
  3. ovenfra og ned på
    Eksempel
    • få en bøtte vann over seg;
    • ønske vondt over sin neste
  4. Eksempel
    • ha dyna over seg;
    • kaste seg over et arbeid;
    • kaste seg over motstanderen
  5. på overflaten av;
    Eksempel
    • han strøk barnet over håret;
    • folde hendene over brystet;
    • være brun over hele kroppen;
    • uvær over hele Nord-Norge
  6. Eksempel
    • ha slåbrok over pyjamasen
  7. eller til den andre siden av
    Eksempel
    • stien fører over fjellet;
    • ro over vannet;
    • over gata
  8. Eksempel
    • tog til Kristiansand over Kongsberg
  9. Eksempel
    • holde en tale over radio
  10. videre enn (noe som danner en begrensning)
    Eksempel
    • elva gikk over sine bredder;
    • sette seg ut over loven;
    • det går over min forstand;
    • over evne
    • brukt som adverb:
      • koke over
  11. mer enn
    Eksempel
    • det var over hundre deltakere i rennet;
    • klokka er over ti;
    • by over noen
  12. til slutten av;
    gjennom (en viss tid)
    Eksempel
    • bli natta over
    • brukt som adverb: slutt, til ende
      • forestillingen er over;
      • uværet drev over
  13. brukt i uttrykk for sinnsbevegelse, sinnstilstand eller lignende: på grunn av, når det gjelder
    Eksempel
    • glede seg over livet;
    • være fornærmet over noe;
    • sørge over noen
  14. brukt i forbindelse med betegnelse på emne, gjenstand for en åndsvirksomhet eller et åndsprodukt:
    Eksempel
    • tenke over noe;
    • bli klar over hva som skjedde;
    • holde preken over et bibelsted;
    • lage en liste over hva en ønsker seg til jul
  15. i forbindelse med visse verb: i to stykker
    Eksempel
    • sage over et tre;
    • file over en jernstang

Faste uttrykk

  • gi seg over
    overgi seg;
    miste motet;
    bli helt maktesløs eller himmelfallen
  • gå over
    ta slutt;
    bedre seg
    • det går over hvis du bare er tålmodig
  • komme over
    1. støte på;
      finne tilfeldig
      • de kom over et godt tilbud
    2. legge motgang eller krise bak seg
      • hun kom aldri over konkursen
  • over ende
    ned fra oppreist stilling;
    hodestups, om kull
    • trærne blåste over ende;
    • hun ble dyttet over ende;
    • bli slått over ende av en bølge;
    • bedriften er i ferd med å gå over ende
  • over og ut
    1. uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
    2. slutt for godt
      • nå er det over og ut for samarbeidet
  • snakke over seg
    tale i villelse
  • stå over
    ikke delta (i forventet aktivitet)
    • han måtte stå over rennet
  • våke over
    ha jevnt tilsyn med
    • de måtte våke over den syke

gullalder

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gullaldr; fra latin

Betydning og bruk

  1. hos oldtidens diktere: den første og lykkeligste tidsalder for menneskene
  2. Eksempel
    • en gullalder i norsk malerkunst

diktat 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin dicere ‘si’; jamfør diktere

Betydning og bruk

  1. (øving i) nedskriving etter opplesing
    Eksempel
    • ha diktat i engelsktimen
  2. tekst som er skrevet etter opplesing
    Eksempel
    • læreren rettet diktatene
  3. Eksempel
    • stenografere etter sjefens diktat

dikter

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt diktari ‘person som stiler noe, utformer noe skriftlig’; av dikte

Betydning og bruk

  1. forfatter som skriver dikt;
  2. (stor) skjønnlitterær forfatter
    Eksempel
    • Ibsen og Bjørnson hører med til våre mest kjente diktere

dikte

verb

Opphav

norrønt dikta, av lavtysk dichten, påvirket av latin dictare; jamfør diktere

Betydning og bruk

  1. forfatte en skjønnlitterær tekst;
    arbeide kunstnerisk med ord;
    jamfør dikt (1)
    Eksempel
    • dikte en vise;
    • dikte om livet på sjøen
  2. finne på;
    fantasere
    Eksempel
    • du dikter!
    • dikte opp en historie

diktator

substantiv hankjønn

Uttale

diktaˊtor, i flertall diktatoˊrer eller  diktaˊtorer

Opphav

fra latin ‘den som dikterer, befaler’; jamfør diktere

Betydning og bruk

  1. statsleder med uinnskrenket styringsmakt;
    øverste makthaver i et diktatur (2)
  2. person som stadig tvinger gjennom sin egen vilje;

diktere

verb

Opphav

av latin dicere ‘si foran, befale’

Betydning og bruk

  1. lese opp til ordrett nedskriving;
    jamfør diktat (1
    Eksempel
    • diktere et brev til sekretæren
  2. kreve gjennomført;
    befale
    Eksempel
    • seierherren dikterte fredsbetingelsene;
    • jeg lar meg ikke diktere!
  3. innvirke på;
    forårsake
    Eksempel
    • kravet om kortere arbeidstid er diktert av ønsket om mer fritid