Bokmålsordboka
diktator
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en diktator | diktatoren | diktatorer | diktatorene |
Uttale
diktaˊtor, i flertall diktatoˊrer; diktaˊtorerOpphav
fra latin ‘den som dikterer, befaler’; jamfør diktereBetydning og bruk
- statsleder med uinnskrenket styringsmakt;øverste makthaver i et diktatur (2)
- person som stadig tvinger gjennom sin egen vilje;