Avansert søk

15 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

bred, brei

adjektiv

Opphav

norrønt breiðr

Betydning og bruk

  1. med stor utstrekning på tvers av lengden eller høyden;
    motsatt smal, til forskjell fra lang og høy (2
    Eksempel
    • en bred gate;
    • være bred over skuldrene;
    • et bredt smil;
    • et rikt område med brede bygder
  2. med en nærmere angitt utstrekning, målt på tvers av lengden eller høyden
    Eksempel
    • huset er ti meter langt og fem meter bredt
  3. som omfatter mye eller mange;
    vidstrakt
    Eksempel
    • et bredt utvalg av matvarer;
    • bred enighet;
    • de brede lag av folket;
    • drøfte en sak på bredt grunnlag;
    • et bredt spekter av tiltak for å nå målene
  4. Eksempel
    • snakke bred østfolddialekt;
    • han snakket med bred amerikansk aksent
    • brukt som adverb:
      • snakke bredt

Faste uttrykk

  • de brede lag
    den store mengden av folk;
    massene;
    folk flest
    • i de brede lag av befolkningen
  • i det vide og det brede
    svært omstendelig
    • diskutere en sak i det vide og det brede
  • i sju lange og sju brede
    svært lenge;
    i det uendelige
    • vente på svar i sju lange og sju brede
  • vidt og bredt
    mange steder;
    overalt
    • hun har reist vidt og bredt

bryte

verb

Opphav

norrønt brjóta

Betydning og bruk

  1. få til å briste med bøying og trykk;
    rive av;
    slite løs;
    Eksempel
    • bryte en bit av brødet;
    • bryte lin
  2. arbeide opp;
    få fram;
    Eksempel
    • bryte malm;
    • bryte jord
  3. om sjø: komme som brenninger (2
    Eksempel
    • bølgene bryter mot land;
    • sjøen brøt over skjærene
  4. Eksempel
    • moloen bryter bølgene
  5. drive med bryting (3)
    Eksempel
    • han skal bryte i 85-kilosklassen
  6. få til å avvike fra noe
    Eksempel
    • linsen bryter lysstrålene
  7. få noe til å stanse;
    gjøre slutt på noe
    Eksempel
    • bryte med det bestående;
    • bryte tausheten;
    • bryte en telefonsamtale;
    • favoritten brøt løpet
  8. la være å oppfylle eller etterkomme
    Eksempel
    • bryte helgefreden;
    • bryte et løfte;
    • bryte loven;
    • bryte en avtale;
    • hun har brutt en regel
  9. Eksempel
    • bryte koden

Faste uttrykk

  • bryte av
    • knekke eller brekke av
      • bryte av en kvist
    • avbryte
      • TV-serien blir brutt av når spenningen er på topp
  • bryte fram
    komme til syne
    • dagen var i ferd med å bryte fram
  • bryte gjennom
    • komme fram;
      bli synlig
      • sola var i ferd med å bryte gjennom skylaget
    • slå igjennom;
      bli berømt
      • han brøt gjennom med særegne sanger
  • bryte håndbak
    utføre styrkeprøve der det gjelder å presse motstanderens håndbak i bordplata
  • bryte inn
    avbryte
    • hun brøt inn i samtalen
  • bryte løs
    begynne plutselig og voldsomt
    • uværet brøt løs
  • bryte med
    • se bort fra;
      ignorere
      • bryte med god forvaltningspraksis
    • slutte å ha forbindelse med noe eller noen;
      avslutte et vennskap eller kjærlighetsforhold
      • han valgte å bryte med gjengmiljøet
  • bryte ned
    • rive over ende
      • de hadde brutt ned gjerdet
    • løse opp
      • bryte ned fett
    • svekke, ødelegge
      • bryte ned motstanden
  • bryte opp
    • åpne med makt
      • bryte opp en dør
    • dra av sted
      • han brøt opp fra hjembygda
  • bryte over tvert
    brått avslutte noe og dra
    • han brøt over tvert med familien
  • bryte på
    snakke (et språk) med aksent
    • han brøt på amerikansk
  • bryte sammen
    • gå i stykker;
      briste
      • tribunen brøt sammen under vekten
    • uttrykke sterke følelser
      • hun brøt sammen i latter
    • bli avbrutt
      • forhandlingen har brutt sammen;
      • all kommunikasjon brøt sammen under uværet
  • bryte seg fram
    trenge seg fram med makt
    • bryte seg fram i det politiske landskapet
  • bryte seg gjennom
    trenge gjennom
    • bryte seg gjennom politisperringer
  • bryte seg inn
    ta seg ulovlig inn ved å ødelegge lås eller lignende
    • bryte seg inn i leiligheten
  • bryte ut
    • gi uttrykk for følelser
      • de brøt ut i latter
    • bli synlig;
      gjøre seg gjeldende
      • eksemen bryter ut;
      • det brøt ut streik
    • komme seg ut av
      • bryte ut av ekteskapet

trykkaksent

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

framheving av stavelse ved trykk (4, 4) og ikke ved tonem;
jamfør aksent (1)

trykk 4

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. kraft som virker inn mot en flate, et punkt eller lignende;
    Eksempel
    • trykket mot underlaget;
    • alle rør som fører inn i kjøkkenbenken står under trykk;
    • kjenne et trykk for brystet
  2. stor interesse;
    pågang
    Eksempel
    • foreningen opplever et stort trykk av folk som vil bli medlemmer;
    • politiet legger full trykk på etterforskningen;
    • ha fart og trykk i spillet
  3. Eksempel
    • et kontinuerlig trykk på myndighetene;
    • gi etter for trykket
  4. framheving av stavelse ved fonetiske midler;
    Eksempel
    • trykket ligger oftest på første stavelse i norske ord
  5. framheving av et ord i et utsagn
    Eksempel
    • hun legger trykk på ordet «veldig»
  6. teknikk for å trykke (2, 1) tekst eller bilde
    Eksempel
    • hun demonstrerer trykk og maling på stoff
  7. trykt bilde eller tekst
  8. mindre, trykt skrift;
    jamfør særtrykk

bryte på

Betydning og bruk

snakke (et språk) med aksent;
Se: bryte
Eksempel
  • han brøt på amerikansk

brytning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av bryte

Betydning og bruk

  1. motsetning mellom ulike synsmåter;
    Eksempel
    • en tid fylt av sterke brytninger
  2. i fysikk: refraksjon
  3. i språkvitenskap: eldre skandinavisk lydovergang der en kort e i rotstavelse gikk over til ja eller jo når den ble etterfulgt av henholdsvis a eller u i neste stavelse
  4. Eksempel
    • snakke norsk uten brytning

gebrokken

adjektiv

Opphav

av tysk gebrochen ‘brutt’, perfektum partisipp av brechen ‘bryte, brekke’

Betydning og bruk

om uttale av fremmed språk: ukorrekt, ubehjelpelig, med aksent (4)
Eksempel
  • snakke gebrokkent norsk

cirkumfleks, sirkumfleks

substantiv hankjønn

Uttale

sirkumflekˊs

Opphav

av latin (accentus) cirkumflexus ‘ombøyd (aksent)'

Betydning og bruk

  1. diakritisk tegn (^) som angir at en lyd er falt bort, for eksempel i fôr, for eldre foder;
  2. i språkvitenskap: særskilt (oftest langtrukket eller modulert) tonem i en stavelse, særlig i ord som har hatt vokalbortfall, for eksempel kast for kaste (infinitiv), i visse trønderske og nordnorske dialekter

betoning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

betoˊning

Opphav

av betone

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • uttale et ord med feil betoning
  2. det å legge vekt på;
    jamfør betone (2)

aksentuere

verb

Uttale

aksentueˊre

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

  1. legge trykk på (ord eller stavelse);
    uttale med aksent (1);
    Eksempel
    • aksentuere siste stavelsen i ordet ‘stasjon’
  2. spille (en akkord) med aksent (2)
    Eksempel
    • aksentuere en akkord
  3. framheve, legge vekt på
    Eksempel
    • aksentuere et problem