Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 120 oppslagsord

år

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ár; beslektet med gresk horos ‘år’ og hora ‘årstid, time’

Betydning og bruk

  1. tidsrom på tolv måneder som begynner ved nyttår og varer til neste nyttår, borgerlig år, kalenderår;
    Eksempel
    • modellen er ny av året;
    • i begynnelsen av året 2004;
    • til neste år
  2. tidsrom som omtrent svarer til jordklodens omløpstid omkring sola, tidsrom på 365 dager (i skuddår 366 dager);
    jamfør måneår og solår
    Eksempel
    • være to år (gammel);
    • et tre år gammelt barn;
    • gå i sitt 20. år;
    • for noen år siden;
    • gjennom årene;
    • i senere år;
    • tjene 400 000 i året;
    • det er år og dag siden jeg har sett henne
  3. år (1) med tanke på avling, virksomhet eller visse naturfenomen
    Eksempel
    • 1982 ble et middels år for landbruket;
    • firmaet har hatt et godt år

Faste uttrykk

  • i år
    i inneværende år
  • med årene
    etter som årene går, med alderen
  • til års
    (være) eldre, gammel, oppe i årene
  • trekke på årene
    bli eldre, bli gammel
  • år etter år
    i mange år, i årevis
  • år og dag
    (opprinnelig i gammelt rettsspråk om tidsrom på ett år og seks uker) svært lenge
  • år om annet
    • (etter tysk) hvert år
    • et og annet år;
      av og til
  • år ut og år inn
    i mange år
  • året rundt
    hele året
Artikkelside

åre 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ár

Betydning og bruk

redskap til å ro eller padle med som er formet som en stokk med en bladformet utvidelse i den ene enden (til roing) eller i begge ender (til padling)

Faste uttrykk

  • dra/legge inn årene
    også i overført betydning: legge opp, slutte i arbeidet (på grunn av alder)
Artikkelside

åre 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt æðr, betydning 4 etter latin vena ‘åre, (dikter)evne’

Betydning og bruk

  1. kanal som leder blod eller lymfe i menneske- og dyrekroppen, kar (2, 3)
  2. kanal som leder væske i planter
  3. særlig i sammensetninger: vei med mye ferdsel
    Eksempel
    • hovedåre, trafikkåre
  4. Eksempel
    • ha en poetisk åre
  5. kanal i fjell eller jord fylt med et annet stoff enn omgivelsene
    Eksempel
    • metallåre, vannåre
  6. smal stripe med annen farge enn omgivelsene
    Eksempel
    • mørkere årer i marmoret
  7. ribbe i insektvinge;
    jamfør åreving
Artikkelside

åre 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt árinn; samme opprinnelse som arne

Betydning og bruk

om eldre forhold: åpent ildsted uten skorsteinspipe midt på gulvet i ljorestue eller røykstue
Artikkelside

punkrock, pønkrock

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk punkrock

Betydning og bruk

rå og aggressiv rockemusikk med høyt tempo og volum som oppstod i England midt i 1970-årene
Artikkelside

provo

substantiv hankjønn

Opphav

av nederlandsk provoceren ‘provosere’

Betydning og bruk

kortform av provokatør, særlig brukt om opprørsk ungdom i slutten av 1960-årene
Artikkelside

dabbe

verb

Betydning og bruk

bli svakere
Eksempel
  • etter ti minutter dabbet tempoet i fotballkampen

Faste uttrykk

  • dabbe av
    gå senere; bli slappere; minke, avta
    • interessen dabbet av med årene;
    • løperen åpnet sterkt, men dabbet av mot slutten
Artikkelside

riksråd 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fra 1300-årene til reformasjonen i de nordiske landene: råd (4, 3) med representanter for høyadelen og den høyere geistlighet
Artikkelside

brenne 1

verb

Opphav

norrønt brenna

Betydning og bruk

  1. være i brann;
    stå i flammer;
    Eksempel
    • låven brenner;
    • det brenner hos naboen;
    • adventslysene brant i staken;
    • det vil ikke brenne i ovnen
  2. lyse som ild;
    skinne kraftig
    Eksempel
    • sola brant på himmelen
  3. være eller kjennes het
    Eksempel
    • huden brant av feber;
    • blodet brenner i årene;
    • føle jorda brenne under føttene
  4. Eksempel
    • såret brenner;
    • halsen brant av tørst
  5. ha sterke følelser for noe;
    være intenst opptatt av noe;
    kjenne sterk trang eller lyst;
    Eksempel
    • brenne for en sak;
    • brenne av lyst til å hjelpe;
    • hun brant for faget sitt;
    • hun brant etter å komme i gang

Faste uttrykk

  • brenne inne med
    • ikke få solgt
      • brenne inne med alle varene
    • ikke få uttrykt noe en vil ha fram
      • hun brant inne med ideen
  • brenne inne
    miste livet i husbrann
    • hele familien brant inne
  • brenne ned
    • brenne til det er oppbrukt
      • lysene brant ned
    • bli tilintetgjort av brann
      • hele kvartalet brant ned
  • brenne opp
    brenne til det ikke er noe igjen
    • bilen eksploderte og brant opp
  • brenne ut
    • brenne til det ikke er noe igjen
      • bålet har brent ut;
      • bilen brant ut
    • om sykdom: slutte å være aktiv
      • leddgikta hennes har brent ut
Artikkelside

pointillisme

substantiv hankjønn

Uttale

poengtiliˊsme

Opphav

fra fransk, av point ‘punkt’

Betydning og bruk

kunstmalerteknikk som går ut på at rene farger settes på lerretet i små punkter, særlig brukt av impresjonistene i 1880- og 1890-årene
Artikkelside
Side 1 av 12