Bokmålsordboka
åre 3
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en åre | åren | årer | årene |
Opphav
norrønt árinn; samme opprinnelse som arneBetydning og bruk
om eldre forhold: åpent ildsted uten skorsteinspipe midt på gulvet i ljorestue eller røykstue