Avansert søk

41 treff

Bokmålsordboka 41 oppslagsord

handle

verb

Opphav

av tysk handeln, norrønt handla ‘håndtere, ta på’; av hånd

Betydning og bruk

  1. kjøpe, gjøre innkjøp;
    gå til innkjøp av
    Eksempel
    • gå ut og handle litt;
    • handle inn til jul;
    • handle hos kjøpmannen på hjørnet;
    • handle mat
  2. Eksempel
    • handle med dagligvarer;
    • handle en gros;
    • handle i smått;
    • firmaet handler på utlandet
  3. være virksom, gjøre noe;
    gripe aktivt inn;
    opptre, oppføre seg
    Eksempel
    • ikke bare snakke, men handle;
    • handle raskt;
    • handle som i ørske

Faste uttrykk

  • handle om
    ha som innhold eller emne;
    dreie seg om
    • boka handler om en spion;
    • det handler om å få folk til å le

spare

verb

Opphav

norrønt spara

Betydning og bruk

  1. legge til side;
    ikke bruke
    Eksempel
    • spare 500 kr i måneden;
    • spare den nye kjolen til jul
  2. bruke mindre
    Eksempel
    • du sparer penger på å handle der;
    • spare tid;
    • spare plass
  3. la være å gjøre
    Eksempel
    • spar deg det bryderiet
  4. bruke minst mulig
    Eksempel
    • spinke og spare;
    • spare på kreftene
  5. Eksempel
    • spare noen for noe;
    • ta hevn, ikke spar noen!
    • han sparer seg aldri i arbeidet

Faste uttrykk

  • ikke spare på
    være raus
  • spare inn
    vinne;
    tjene inn
  • spare opp
    samle eller legge opp
  • spare sammen
    legge eller samle opp
  • spare ut
    skjære ut, lage åpning;
    jamfør utspare, utsparing

handleevne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

evne til å handle (3);
det å være handledyktig

Faste uttrykk

  • rettslig handleevne
    i jus: evne til å binde seg rettslig og påta seg ansvar
    • miste sin rettslige handleevne

vare 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vara

Betydning og bruk

ting eller produkt til å handle (2) med
Eksempel
  • varer og tjenester;
  • en sjelden vare;
  • prima varer;
  • føre gode varer

Faste uttrykk

torg

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt torg, kanskje av; gammelrussisk ‘markedsplass’

Betydning og bruk

stor, åpen plass i en by
Eksempel
  • gå på torget for å handle;
  • blomstertorg, fisketorg, grønnsaktorg

Faste uttrykk

  • føre til torgs
    gjøre kjent
  • ledig på torget
    ikke være opptatt eller engasjert;
    ugift

kjeft

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt keptr

Betydning og bruk

  1. munn på dyr eller menneske;
    trut
    Eksempel
    • hunden kom mot dem med fråden om kjeften;
    • ha kjeften full av mat;
    • få seg en på kjeften
  2. munn som taleorgan;
    Eksempel
    • stoppe kjeften på noen;
    • ikke tore åpne kjeften
  3. skjenn, kjefting
    Eksempel
    • bruke kjeft;
    • få kjeft
  4. fremste del på grave- eller griperedskap;
    vid åpning;
    gap
    Eksempel
    • den svære kjeften på gravemaskinen;
    • kjeften på en tang
  5. egg (1, 1) på øks

Faste uttrykk

  • ha det i kjeften
    være god til å prate, men ikke til å handle
  • holde kjeft
    tie, slutte å snakke;
    ikke fortelle
    • hold kjeft!
  • ikke en kjeft
    ikke noen;
    ingen
    • det var ikke en kjeft å se
  • passe kjeften
    være forsiktig med hva en sier
  • være stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    være skrytete

frihet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk; av fri (2

Betydning og bruk

  1. det å ha rett og mulighet til å handle, uttale seg og tenke som en ønsker, uten tvang eller restriksjoner
    Eksempel
    • ha sin fulle frihet;
    • frihet under ansvar;
    • dikterisk frihet;
    • ha frihet til å ytre seg
  2. Eksempel
    • kjempe for landets frihet;
    • de gav sitt liv for Europas frihet og demokrati
  3. det å ikke være i fangenskap;
    anledning til å ferdes fritt
    Eksempel
    • et liv i frihet;
    • i ti år arbeidet hun for sin manns frihet
  4. det å være uten;
    det å slippe
    Eksempel
    • frihet fra tortur;
    • frihet fra konvensjoner

Faste uttrykk

  • ta seg friheter/den frihet
    tillate seg å gjøre noe som bryter med konvensjonelle mønstre;
    være for dristig
    • landet tok seg friheter i handelspolitikken;
    • jeg tar meg den frihet å komme med et forslag

falle 2

verb

Opphav

norrønt falla

Betydning og bruk

  1. komme eller være i bevegelse nedover
    Eksempel
    • snøen falt;
    • tårene falt;
    • håret faller av
  2. dette over ende;
    Eksempel
    • falle over ende;
    • falle på baken;
    • falle og slå seg
  3. bli opphevet;
    bli gitt opp
    Eksempel
    • straffen faller bort;
    • la gamle prinsipp falle bort
  4. bli erobret, overvunnet, styrtet eller vraket;
    lide nederlag
    Eksempel
    • regjeringen falt;
    • festningen falt;
    • forslaget falt på sin egen urimelighet
  5. Eksempel
    • falle i krigen
  6. bli redusert;
    Eksempel
    • temperaturen falt i natt;
    • prisene faller
  7. treffe;
    komme
    Eksempel
    • saken faller inn under § 5;
    • falle utenfor mønsteret;
    • 17. mai faller på en mandag;
    • ansvaret faller på meg;
    • falle i hendene på noen;
    • falle i unåde;
    • det falt en ro over henne;
    • det falt mange harde ord;
    • dommen faller på mandag
  8. forme seg;
    Eksempel
    • gardinene faller fint;
    • skaftet faller godt i hånden;
    • falle i smak;
    • falle heldig ut
  9. virke, være eller bli
    Eksempel
    • arbeidet faller lett for ham;
    • det faller naturlig å ta det opp nå;
    • tiden falt lang

Faste uttrykk

  • falle av
    bli liggende etter;
    dabbe av, for eksempel i et løp
  • falle for
    bli svært interessert i;
    forelske seg i
  • falle for fristelsen
    la seg friste (til å handle galt)
  • falle fra
    • forlate, svikte;
      slutte
  • falle gjennom
    ikke kunne hevde seg;
    mislykkes
  • falle i fisk
    mislykkes
  • falle i god jord
    bli positivt mottatt;
    vinne anerkjennelse
  • falle i synd
    gjøre noe umoralsk;
    synde
  • falle mellom to stoler
    passe til verken det ene eller det andre
  • falle noen i ryggen
    angripe noen bakfra;
    svike
  • falle noen inn
    komme noen i tankene
  • falle på steingrunn
    være uten virkning;
    bli avvist
    • argumentet falt på steingrunn
  • falle til jorden
    bli uten virkning;
    mislykkes
  • falle ut
    forsvinne
    • en linje har falt ut av teksten
  • fallende måne
    måne i ne
  • som det faller seg
    etter som det passer eller treffer seg
  • stå og falle med
    være helt avhengig av

bygd

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt bygð; av bygge

Betydning og bruk

  1. landområde med mer eller mindre spredt bosetning som utgjør en naturlig enhet
    Eksempel
    • bygda har mange gårder;
    • vokse opp på bygda
  2. sentrum i en bygd (1)
    Eksempel
    • dra ned i bygda for å handle;
    • han flyttet ned til bygda
  3. styringsenhet i et landområde;
    Eksempel
    • ordføreren i bygda
  4. i bestemt form entall: folket i en bygd
    Eksempel
    • hele bygda vet det

Faste uttrykk

  • komme på bygda
    • om eldre forhold: bli forsørget av fattigkassa
    • komme på folkemunne;
      bli sladret om

vergemål

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør mål (2

Betydning og bruk

forpliktelse og myndighet som en verge (1 har til å handle på vegne av en umyndig person
Eksempel
  • personen ble satt under vergemål