Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 43 oppslagsord

danne

verb

Opphav

jamfør hvordan (2 og likedan

Betydning og bruk

  1. få noe til å oppstå, lage (1)
    Eksempel
    • danne regjering;
    • danne nye ord;
    • det er behov for å danne en teori
  2. gi noe en bestemt form eller et bestemt utseende, forme (1)
    Eksempel
    • de dannet en sirkel;
    • solstrålene danner en vifte
  3. Eksempel
    • danne et nytt politisk parti;
    • danne et aksjeselskap;
    • statene har dannet en allianse
  4. Eksempel
    • danne grunnlaget for vurderingen;
    • hendelsene danner et mønster;
    • danne baktropp;
    • danne utgangspunkt for en diskusjon

Faste uttrykk

  • danne seg
    • bli til uten tydelig eller åpenbar påvirkning fra noen;
      oppstå
      • det dannet seg kø ved billettluka;
      • det danner seg dugg på ruta;
      • det kommer til å danne seg skorpe på såret
    • få en viss mental forestilling eller oppfatning
      • danne seg et bilde av situasjonen;
      • slite med å danne seg en mening om noe;
      • komiteen dannet seg et positivt inntrykk av søkerne
Artikkelside

prognostisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder eller er med på å danne grunnlaget for en prognose
Eksempel
  • prognostiske kriterier
Artikkelside

organisasjonsfrihet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

frihet til å danne, være med i eller stå utenfor en organisasjon (1);
Eksempel
  • organisasjonsfriheten i arbeidslivet
Artikkelside

organisasjonsrett

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør rett (2

Betydning og bruk

rett til å danne, være med i eller stå utenfor en organisasjon (1), særlig brukt om medlemskap i fagforening;
Artikkelside

-ode

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk -odos, av hodos ‘vei’

Betydning og bruk

etterledd brukt til å danne substantiv;
i ord som elektrode, metode og periode
Artikkelside

nydannelse

substantiv hankjønn

nydanning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å danne eller skape noe nytt
    Eksempel
    • nydannelsen av nerveceller
  2. noe som nylig er skapt eller lagd
    Eksempel
    • en språklig nydannelse
Artikkelside

-ist

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin -ista; fra gresk -istes

Betydning og bruk

  1. suffiks brukt til å danne substantiv som betegner person med en viss opptreden, karakter eller tilbøyelighet;
    i ord som egoist, morfinist og pessimist
  2. suffiks brukt til å danne substantiv som betegner tilhenger av doktrine, oppfatning;
    i ord som ateist, fascist og pasifist
  3. suffiks brukt til å danne substantiv som betegner person som utøver vitenskap, yrke, kunst, hobby, handling eller lignende;
Artikkelside

-isme

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og latin -ismus; fra gresk -ismos

Betydning og bruk

  1. suffiks brukt til å danne substantiv som uttrykker handlemåte, tenkemåte, tilstand eller forhold;
  2. suffiks brukt til å danne substantiv som betegner en åndelig eller ideologisk bevegelse, et visst teoretisk system og lignende;
  3. suffiks brukt til å danne substantiv som betegner vending, uttrykk som er lånt fra et annet språk;
Artikkelside

-is

substantiv hankjønn

Opphav

fra svensk slang; opphavlig fra latin i ord som canis, finis

Betydning og bruk

suffiks brukt til å danne substantiv;
i ord som doldis, frekkis og kjendis
Artikkelside

-itt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin -ita, -ites; av gresk -ites, ‘som hører til, vedkommer’

Betydning og bruk

  1. suffiks brukt til å betegne opprinnelse (på et sted, i et land), forhold (til en bevegelse og lignende);
  2. suffiks brukt til å danne betegnelser på mineraler og fossiler;
  3. suffiks brukt i betegnelser på visse insekter;
    i ord som termitt (1
  4. suffiks brukt i betegnelser på visse salter og estere;
    i ord som nitritt og sulfitt
  5. suffiks brukt i betegnelser på eksplosiver;
    i ord som dynamitt
  6. suffiks brukt i betegnelser på visse andre stoffer;
    i ord som bakelitt og ebonitt
  7. suffiks brukt i betegnelser på blomster;
    i ord som margeritt
Artikkelside
Side 1 av 5