Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 43 oppslagsord

danne

verb

Opphav

jamfør hvordan (2 og likedan

Betydning og bruk

  1. få noe til å oppstå, lage (1)
    Eksempel
    • danne regjering;
    • danne nye ord;
    • det er behov for å danne en teori
  2. gi noe en bestemt form eller et bestemt utseende, forme (1)
    Eksempel
    • de dannet en sirkel;
    • solstrålene danner en vifte
  3. Eksempel
    • danne et nytt politisk parti;
    • danne et aksjeselskap;
    • statene har dannet en allianse
  4. Eksempel
    • danne grunnlaget for vurderingen;
    • hendelsene danner et mønster;
    • danne baktropp;
    • danne utgangspunkt for en diskusjon

Faste uttrykk

  • danne seg
    • bli til uten tydelig eller åpenbar påvirkning fra noen;
      oppstå
      • det dannet seg kø ved billettluka;
      • det danner seg dugg på ruta;
      • det kommer til å danne seg skorpe på såret
    • få en viss mental forestilling eller oppfatning
      • danne seg et bilde av situasjonen;
      • slite med å danne seg en mening om noe;
      • komiteen dannet seg et positivt inntrykk av søkerne

prognostisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder eller er med på å danne grunnlaget for en prognose
Eksempel
  • prognostiske kriterier

organisasjonsfrihet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

frihet til å danne, være med i eller stå utenfor en organisasjon (1);
Eksempel
  • organisasjonsfriheten i arbeidslivet

organisasjonsrett

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør rett (2

Betydning og bruk

rett til å danne, være med i eller stå utenfor en organisasjon (1), særlig brukt om medlemskap i fagforening;

-ode

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk -odos, av hodos ‘vei’

Betydning og bruk

etterledd brukt til å danne substantiv;
i ord som elektrode, metode og periode

nydannelse

substantiv hankjønn

nydanning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å danne eller skape noe nytt
    Eksempel
    • nydannelsen av nerveceller
  2. noe som nylig er skapt eller lagd
    Eksempel
    • en språklig nydannelse

-ist

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin -ista; fra gresk -istes

Betydning og bruk

  1. suffiks brukt til å danne substantiv som betegner person med en viss opptreden, karakter eller tilbøyelighet;
    i ord som egoist, morfinist og pessimist
  2. suffiks brukt til å danne substantiv som betegner tilhenger av doktrine, oppfatning;
    i ord som ateist, fascist og pasifist
  3. suffiks brukt til å danne substantiv som betegner person som utøver vitenskap, yrke, kunst, hobby, handling eller lignende;

-isme

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og latin -ismus; fra gresk -ismos

Betydning og bruk

  1. suffiks brukt til å danne substantiv som uttrykker handlemåte, tenkemåte, tilstand eller forhold;
  2. suffiks brukt til å danne substantiv som betegner en åndelig eller ideologisk bevegelse, et visst teoretisk system og lignende;
  3. suffiks brukt til å danne substantiv som betegner vending, uttrykk som er lånt fra et annet språk;

-is

substantiv hankjønn

Opphav

fra svensk slang; opphavlig fra latin i ord som canis, finis

Betydning og bruk

suffiks brukt til å danne substantiv;
i ord som doldis, frekkis og kjendis

-itt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin -ita, -ites; av gresk -ites, ‘som hører til, vedkommer’

Betydning og bruk

  1. suffiks brukt til å betegne opprinnelse (på et sted, i et land), forhold (til en bevegelse og lignende);
  2. suffiks brukt til å danne betegnelser på mineraler og fossiler;
  3. suffiks brukt i betegnelser på visse insekter;
    i ord som termitt (1
  4. suffiks brukt i betegnelser på visse salter og estere;
    i ord som nitritt og sulfitt
  5. suffiks brukt i betegnelser på eksplosiver;
    i ord som dynamitt
  6. suffiks brukt i betegnelser på visse andre stoffer;
    i ord som bakelitt og ebonitt
  7. suffiks brukt i betegnelser på blomster;
    i ord som margeritt