Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 65 oppslagsord

diplomatisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder diplomati (1) og diplomater
    Eksempel
    • diplomatiske særrettigheter;
    • diplomatiske kilder;
    • ha diplomatisk status;
    • land som Norge har diplomatisk forbindelse med
  2. som opptrer klokt og smidig og på den måten unngår å såre, provosere eller utløse en konflikt
    Eksempel
    • et diplomatisk svar;
    • hun er ikke videre diplomatisk
    • brukt som adverb:
      • opptre diplomatisk

Faste uttrykk

  • diplomatisk immunitet
    rett som en diplomat har til ikke å være underkastet oppholdsstatens myndigheter;
    eksterritorialrett
Artikkelside

dimorf

adjektiv

Opphav

av gresk di- og morphe ‘form’; jamfør di- (1 og -morf

Betydning og bruk

som opptrer eller fins i to former
Eksempel
  • en dimorf sopp som veksler mellom å være gjærsopp og muggsopp
Artikkelside

behandling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

behanˊdling

Opphav

av behandle

Betydning og bruk

  1. medisinsk tiltak for å helbrede noen eller redusere et helseproblem;
    Eksempel
    • få behandling for ryggplager;
    • gå til behandling hos psykolog;
    • være under behandling av lege;
    • bli frisk etter behandling med antibiotika
  2. vurdering og/eller drøfting av en sak som leder fram til en avgjørelse, et vedtak eller lignende
    Eksempel
    • saken er oppe til behandling i Stortinget
  3. måte en handler og opptrer overfor et annet menneske eller dyr på;
    Eksempel
    • få god behandling;
    • urettferdig behandling
  4. bearbeiding av en gjenstand på en bestemt måte
    Eksempel
    • gulvet har fått ny behandling med lakk
  5. det å betjene eller håndtere noe
    Eksempel
    • behandling av maskiner og annet utstyr
Artikkelside

banditt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk , opprinnelig bandito ‘forvist, bannlyst’; beslektet med bann

Betydning og bruk

  1. person som handler mot lover (1, normer eller regler, ofte som medlem av bande (1, 1);
    Eksempel
    • mordere og banditter
  2. i overført betydning: person som opptrer uredelig eller truer til seg goder
    Eksempel
    • din banditt!
Artikkelside

band 2

substantiv intetkjønn

Uttale

bann; bænn

Opphav

fra engelsk; samme opprinnelse som bande (1

Betydning og bruk

gruppe av musikere som spiller og opptrer sammen
Eksempel
  • spille i band;
  • bandet legger snart ut på turné
Artikkelside
Side 7 av 7