Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 96 oppslagsord

pesto

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk av pestare ‘støte, knuse’

Betydning og bruk

saus av knuste urter (ofte basilikum), pinjekjerner, hvitløk, parmesanost og olivenolje

underveis, undervegs

adverb

Opphav

etter tysk; av vei

Betydning og bruk

  1. på vei
    Eksempel
    • et fly underveis til Paris
  2. på turen
    Eksempel
    • støte på vansker underveis

tørne

verb

Opphav

engelsk turn; samme opprinnelse som turnere (1

Betydning og bruk

  1. feste med tørn (2
  2. Eksempel
    • tørne rundt
  3. Eksempel
    • bilene tørnet sammen
  4. i uttrykk som
  5. bli gal, gå fra vettet
    Eksempel
    • tørne gal
    • upersonlig: klikke, gå rundt for
      • det har tørna for ham

Faste uttrykk

  • tørne inn
    gå av vakt
  • tørne ut
    gå på vakt; få (noen) på vakt, purre, vekke

tøtsje

verb

Opphav

engelsk touch

Betydning og bruk

berøre lett, støte lett (borti)
Eksempel
  • tennisballen tøtsjet nettkanten;
  • han tøtsjet bare emnet

tusjere

verb

Opphav

fransk toucher ‘røre’

Betydning og bruk

Eksempel
  • kjenne seg tusjert

trampe 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. stampe eller støte foten hardt mot underlaget
    Eksempel
    • trampe i gulvet av sinne;
    • trampe takten
  2. i presens partisipp:
    Eksempel
    • de kom trampende gjennom snøen
  3. i overført betydning:
    Eksempel
    • hun tramper gjerne andre ned for å nå sine mål

Faste uttrykk

  • trampe i klaveret
    (fra svensk) si noe upassende

sverd

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sverð

Betydning og bruk

  1. håndvåpen til å hogge eller støte med
    Eksempel
    • gripe til sverdetogså: gå til krig;
    • åndens sverdåndens kraft
  2. den delen på en motorsag som kjedet løper rundt

ståke

verb

Opphav

kanskje av lavtysk stoken ‘stikke, støte’

Betydning og bruk

  1. støye, bråke (2, holde leven
    Eksempel
    • ungene ståket utenfor
  2. Eksempel
    • ha mye å ståke med

stusse 2

verb

Opphav

fra tysk egentlig ‘(få til å) støte mot’

Betydning og bruk

  1. bli forundret, stanse opp og tenke seg om
    Eksempel
    • jeg stusset da jeg hørte det;
    • stusse over noe
  2. Eksempel
    • ballen stusset
    • gi et lite spark eller støt
      • spilleren stusset ballen videre

støt

substantiv intetkjønn

støyt 2

substantiv hankjønn

Opphav

av støte; jamfør støyt (1

Betydning og bruk

  1. det å støte (1)
    Eksempel
    • kulestøt
  2. plutselig følelse av glede, redsel og lignende, stikk
    Eksempel
    • det gikk et støt gjennom meg;
    • kjenne et støt av glede
    • kortvarig elektrisk strøm
      • få et støt på flere hundre volt
  3. Eksempel
    • stormstøt
  4. skarp lyd
    Eksempel
    • skipet gav et støt i fløyta;
    • trompetstøt
    • i språkvitenskap: lyd som blir laget ved at stemmebåndene lukker for luftstrømmen, karakteristisk i dansk
  5. Eksempel
    • brystet hevet seg i korte støt
  6. jamfør rykk;
    øvelse i vektløfting
    Eksempel
    • greie 150 kg i støt

Faste uttrykk

  • gi støtet til
    være en impuls, foranledning til
  • være i støtet
    være i slag