Bokmålsordboka
tøtsje
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tøtsje | tøtsjer | tøtsja | har tøtsja | tøtsj! |
| tøtsjet | har tøtsjet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tøtsja + substantiv | tøtsja + substantiv | den/det tøtsja + substantiv | tøtsja + substantiv | tøtsjende |
| tøtsjet + substantiv | tøtsjet + substantiv | den/det tøtsjede + substantiv | tøtsjede + substantiv | |
| den/det tøtsjete + substantiv | tøtsjete + substantiv | |||
Opphav
engelsk touchBetydning og bruk
berøre lett, støte lett (borti)
Eksempel
- tennisballen tøtsjet nettkanten;
- han tøtsjet bare emnet