Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 50 oppslagsord

slengball

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. tung ball i reim, brukt som kasteredskap i skoleidrett
  2. kasteøvelse med slengball (1)

skulderveske

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

veske til å bære i reim over skulderen

skoreim, skorem

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

reim som holder sko fast over vristen, skolisse
Eksempel
  • ikke være verdig til å løse ens skoreim(etter Mark 1,7) stå langt under en annen

skistav

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stav med pigg, trinse eller lignende og reim for hånden som brukes av skiløpere

rumpetaske

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

liten taske som bæres bak i reim rundt livet

gjord

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt gjǫrð; beslektet med gard (1

Betydning og bruk

  1. belte, bånd eller bred reim til å spenne rundet livet eller buken
  2. bånd rundt kar, bøtte eller lignende

drivreim, drivrem

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

reim (2) som overfører drivkraft (1) fra en kraftkilde til en maskindel eller fra en maskindel til en annen

bånd, band 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt band; beslektet med binde

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sette hunden i bånd;
    • røde og hvite bånd blafret i vinden
  2. i overført betydning: noe som forener eller samler;
    Eksempel
    • styrke båndet til nabolandet;
    • det er tette bånd mellom søstrene
  3. smal strimmel av tøy eller lignende
    Eksempel
    • duken var kantet med bånd;
    • knytte et bånd rundt såret
  4. ring (1, 2) som omslutter noe, holder noe på plass
    Eksempel
    • sette bånd på en tønne
  5. endeløs reim (2) i tekstil eller gummi som går rundt;
    Eksempel
    • transportere varene på båndet;
    • stå ved båndet og vente på at bagasjen kommer
  6. remse (1 i polyester (1) med finfordelt magnetisk (1) materiale til å ta opp bilde på og/eller lyd med
    Eksempel
    • ta opp intervjuet på bånd
  7. ring (1, 1), lenke (1, 1) eller lignende til pynt
  8. bunt av kornstrå;

Faste uttrykk

  • legge bånd på seg
    tøyle seg, beherske seg
  • legge bånd på
    kontrollere, begrense
    • vansker med å legge bånd på følelser;
    • legge bånd på politikernes spillerom
  • legge i bånd
    binde, legge i tvangstrøye
  • på løpende bånd
    som går i ett uten avbrytelse;
    fortløpende
    • meldingene kom på løpende bånd

belte

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt belti; av latin balteus, balteum ‘sverdreim’

Betydning og bruk

  1. reim av tøy, lær eller metall;
    Eksempel
    • et belte om livet
  2. bånd med festeanordning til å sikre passasjerer i transportmiddel;
  3. midtre, smal del av menneskekroppen;
  4. beltelignende del av et område eller en overflate
    Eksempel
    • et belte av snø;
    • et belte av barskog
  5. Eksempel
    • det varme beltet
  6. i matematikk: del av kuleflate som avgrenses av to parallelle plan
  7. bånd (av gummi- eller stålledd) som ulike typer kjøretøy går på;
  8. i orientalsk kampsport: tegn på dyktighetsnivå
    Eksempel
    • ha blått belte i judo

Faste uttrykk

  • ha svart belte i
    • ha nådd et høyt nivå i (en viss kampsport)
    • i overført betydning, ironisk: være spesielt flink til
      • han har svart belte i shopping
  • slag under beltet
    • i boksing: ulovlig slag mot punkt under midjen
    • i overført betydning: utillatelig angrepsmetode

bandolær

substantiv intetkjønn

Uttale

bandolæˊr

Opphav

gjennom tysk og fransk fra katalansk; beslektet med bånd

Betydning og bruk

  1. reim (1) som går over skulderen, ofte med belte (1) rundt livet, til å bære for eksempel våpen, patronveske eller tromme i
  2. bandolær (1) med reimer i kryss