Bokmålsordboka
bandolær
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et bandolær | bandolæret | bandolærbandolærer | bandolærabandolærene |
Uttale
bandolæˊrOpphav
gjennom tysk og fransk fra katalansk; beslektet med båndBetydning og bruk
- bandolær (1) med reimer i kryss