Artikkelside

Bokmålsordboka

bandolær

substantiv intetkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
et bandolærbandolæretbandolærbandolærerbandolærabandolærene

Uttale

bandolæˊr

Opphav

gjennom tysk og fransk fra katalansk; beslektet med bånd

Betydning og bruk

  1. reim (1) som går over skulderen, ofte med belte (1) rundt livet, til å bære for eksempel våpen, patronveske eller tromme i
  2. bandolær (1) med reimer i kryss