Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
169
oppslagsord
lommeringing
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
lommeringe
Eksempel
politiet vil ha slutt på lommeringing
Artikkelside
krøll
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
krølle
(
2
II)
Betydning og bruk
noe som er krøllet (sammen)
;
krølle
(
1
I)
Eksempel
ha
krøll
i håret
;
klærne lå i en
krøll
på gulvet
krusedull
Eksempel
skrive navnet sitt med en flott
krøll
til slutt
Faste uttrykk
slå krøll på seg
gjøre seg vrang
;
lage vanskeligheter
Artikkelside
igjen
adverb
Opphav
jamfør
norrønt
í gegn
‘imot’
Betydning og bruk
tilbake til samme sted
Eksempel
komme hjem igjen etter en reise
;
kom snart
igjen
!
tilbake på samme sted
Eksempel
holde igjen
;
la paraplyen ligge igjen hjemme
;
han lever igjen etter at kona døde
på ny
Eksempel
begynne på skolen igjen etter ferien
;
gjøre noe om
igjen
;
er du nå der
igjen
?
brukt om forhold eller tilstand som er slutt eller blir opprettet på ny
Eksempel
finne noe
igjen
;
foten ble fort bra
igjen
;
bygge huset opp
igjen
brukt i
uttrykk
for å lukke, fylle
og lignende
Eksempel
smelle
igjen
døra
;
lukk
igjen
vinduet!
knytte
igjen
sekken
;
skisporene føk fort
igjen
brukt for å angi at noe er latt tilbake
eller
er til rest
Eksempel
ha noe igjen for bryet
;
dette skal du få igjen for!
det er litt
igjen
på flaska
Faste uttrykk
igjen og igjen
på nytt og på nytt
;
om igjen og om igjen
de gjorde den samme feilen igjen og igjen
sitte igjen
måtte bli igjen på skolen etter skoletid som straff
ta igjen
gjøre motstand
Artikkelside
moro
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
mot
(
1
I)
og
ro
(
1
I)
Betydning og bruk
noe en har glede eller skøy av
;
leven
(2)
;
tidtrøyte
,
underholdning
Eksempel
dans og
moro
;
det ble brått slutt på
moroa
;
uskyldig
moro
;
være full av
moro
;
for
moro
skyld
Faste uttrykk
ha moro av
synes at noe eller noen er komisk
ha lyst til eller interesse av
jeg skulle ha
moro
av å prøve
være/bli med på moroa
være eller bli med på alt som foregår
;
ta det som følger med
Artikkelside
kontrollsiffer
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ekstra
siffer
(1)
som blir lagt til et nummer for å gjøre det mulig å kontrollere om nummeret er rett
Eksempel
fødselsnummeret har to kontrollsifre til slutt
Artikkelside
heltinne
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kvinne som er kjent for stort mot eller store bragder
;
jamfør
helt
(1)
Eksempel
hun er en av heltinnene fra krigen
;
hun vil bli husket som en heltinne
(modig og selvoppofrende) kvinnelig hovedperson i bok eller film
;
jamfør
helt
(2)
Eksempel
hun spiller heltinnen i serien
;
heldigvis gikk det bra til slutt for heltinnen
hovedpersonen i en viss situasjon
;
person som blir beundret eller tilbedt
;
jamfør
helt
(3)
Eksempel
bli heltinne etter seieren
;
mange unge talenter har henne som heltinne
Artikkelside
hale
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hala
;
av
lavtysk
Betydning og bruk
trekke eller dra med lange, kraftige tak
Eksempel
hale
i hver sin ende av tauet
;
hal i og dra!
de halte og dro av alle krefter
;
hale inn fisken
;
hale
av sted med noen
;
jeg måtte
hale
svarene ut av henne
Faste uttrykk
hale innpå
ta innpå
;
nærme seg
konkurrenten haler innpå i den siste bakken før mål
hale ut
strekke, forlenge
hale ut tiden
hale/dra i land
få i stand til slutt
;
berge
dra i land en avtale
;
de halte seieren i land
Artikkelside
historie
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
historia
‘undersøkelse, viten’
Betydning og bruk
utviklingsgang
i tid uten nærmere avgrensning
Eksempel
jordens
historie
;
menneskehetens
historie
(vitenskapen om) menneskenes kulturutvikling
eller
en avgrenset del av den
Eksempel
landene i Midtøsten har en svært gammel
historie
;
være godt inne i Norges eldste
historie
;
Bergen bys
historie
;
historiens
første kvinnelige president
som etterledd i ord som
bibelhistorie
litteraturhistorie
lokalhistorie
middelalderhistorie
slektshistorie
språkhistorie
verdenshistorie
livsløp, skjebne
Eksempel
vi fikk høre hele hennes
historie
verk, (lære)bok i
historie
(2)
Eksempel
skrive Norges
historie
fra 1814 til 1905
skolefag, studium med
historie
(2)
som emne
Eksempel
ha tre timer
historie
i uka
;
studere
historie
;
ta mastergrad i
historie
mindre fortelling, anekdote, skrøne
Eksempel
fortelle
historier
;
grove
historier
;
morsomme
historier
;
dikte opp en fæl
historie
(pinlig, ubehagelig) hending, opplevelse, sak
Eksempel
det ble en dyr
historie
;
en nydelig
historie
;
han har visst vært innblandet i en del småkriminelle
historier
som etterledd i ord som
magehistorie
hjertehistorie
Faste uttrykk
gå over i historien
bli husket (for noe)
ta slutt, være til ende
historiens dom
ettertidens vurdering
historiens skraphaug
sted for feilslått ideologi eller politikk fra tidligere tider
apartheid havnet på historiens skraphaug
skape historie
utrett noe som vil huskes for ettertiden
;
skrive historie
skrive historie
utrette noe som vil huskes for ettertiden
;
skape historie
være historie
ikke finnes lenger
;
være forbi, foreldet eller gammeldags
dette er nå
historie
Artikkelside
nådeskudd
,
nådeskott
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
dødelig skudd for å gjøre slutt på lidelser
;
jamfør
nådestøt
Artikkelside
gå gjennom
Betydning og bruk
Se:
gjennom
holde ut
;
erfare
(1)
,
lide
Eksempel
han har gått gjennom mye i sitt liv
granske eller vurdere fra begynnelse til slutt
Eksempel
de gikk gjennom sakspapirene på møtet
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 17
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100