Bokmålsordboka
lommeringe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å lommeringe | lommeringer | lommeringte | har lommeringt | lommering! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| lommeringt + substantiv | lommeringt + substantiv | den/det lommeringte + substantiv | lommeringte + substantiv | lommeringende |
Betydning og bruk
ringe med mobiltelefon fra lomme, veske eller lignende uten at en er klar over det
Eksempel
- det er et velkjent problem at folk lommeringer nødnumrene