Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
50
oppslagsord
utstående
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som stikker
eller
står langt ut
Eksempel
ha
utstående
øyne
Artikkelside
utstikker
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
brygge som stikker så langt ut at fartøyer kan legge til på begge sider
redskap til å stikke ut
eller
forme med
Artikkelside
ut
adverb
Opphav
norrønt
út
Betydning og bruk
med retning
eller
bevegelse innenfra og utover
Eksempel
gå ut av huset
;
ut!
–
vekk fra rommet, huset
eller lignende
;
gå ut på gata
;
gå ut og spise
;
døra slår ut
;
slå ut vannet
;
se ut av vinduet
;
leiligheten vender ut mot gata
;
komme seg ut
;
bryte seg ut
i overført betydning
:
melde seg ut av laget
;
krigen brøt ut
;
bryte ut av miljøet
;
gå ut over
(
eller
utover) mandatet
fra et sentrum, et opphavssted
grenene vokser ut fra stammen
;
neset stikker ut i sjøen
;
strekke ut armen
;
gi ut bøker
;
gå ut fra (et startpunkt, en forutsetning)
;
ut fra dette kan vi slutte
;
flytte ut (fra hjemmet, landet)
;
føre ut varer
;
vi må ut for å fortelle om våre produkter
–
til utlandet, utenlands
fra det indre av landet, mot sjøen
eller
havet
dra lenger ut i dalen
;
ut mot fjorden
til større
vidde
(
2
II)
eller
mengde
strekke ut duken
;
sy ut kjolen
som
preposisjon
:
fiskerflåten stod ut sundet
av noe en har til rådighet
Eksempel
låne ut penger
;
måtte ut med opplysningene
;
ut med språket!
–
si sannheten!
fra en mengde, et forråd, en samling, en krets
ta ut, velge ut, plukke ut varer, kandidater
;
ta ut sine siste krefter
;
skille, merke, stikke seg ut (fra andre)
om tid: framover
Eksempel
skyte ut fristen
;
kom igjen ut i neste uke
;
vare dagen ut
–
hele dagen
;
forlenge forbudet ut over
(
eller
utover) 1. mai
som
preposisjon
:
bli værende ut året
over det hele
Eksempel
skitne ut klærne sine
;
skjemme ut noe
;
skjemme seg ut
;
det går ut over meg
til fullføring, helt, ferdig
Eksempel
lese ut boka
;
sove ut
;
gråte ut
;
slite seg ut
;
snakke ut
;
fylle ut et skjema
;
skjære, hogge ut (figurer) i tre
;
det er fullt ut forståelig
;
holde ut
;
stå løpet ut
;
komme uheldig ut
til ingenting, bort
slokne, dø ut
;
blåse, tørke ut noe
;
kutte ut (forbindelsen, røyken)
i stand, ferdig
ruste ut et skip, en hær
i det ytre
Eksempel
se, høres rart ut
;
det ser ut til å bli regn
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge, bestandig
dra ut med
ta tid (med en avtale, hendelse)
drikke ut
tømme glasset
eller lignende
drite seg ut
også
i overført betydning
: gjøre seg til latter
gå ut og inn hos noen
være stadig gjest hos (noen)
gå ut
også: gå på byen, på restaurant, i selskap
eller lignende
komme ut på ett
være hipp som happ
legge seg ut
legge på seg
ligge rett ut
ligge helt utstrakt
rase ut
rase fra seg
se godt ut
ha et godt, sunt utseende
vite verken ut eller inn
ikke ha noen utvei, se
vite
Artikkelside
tutt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
tuttr
‘lubbent barn’
Betydning og bruk
noe som stikker fram, spiss, topp, snipp
liten, spiss papirpose, kremmerhus
Eksempel
en
tutt
med drops
papirrull med mynter
Eksempel
en
tutt
tiører
Artikkelside
tut
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
tyte
(
1
I)
og
tyte
(
2
II)
trolig
fra barnespråk om noe som stikker fram
;
samme opprinnelse som
tutt
Betydning og bruk
rør
eller
annet framspring til å helle væske igjennom
Eksempel
tuten
på kaffekanna
lydtrakt på blåseinstrument, gammeldags grammofon
og annet
Artikkelside
tryne
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
trýni
Betydning og bruk
(langstrakt) snute (hos noen dyr)
Eksempel
grisen stikker
trynet
i søla
nedsettende
: munn
eller
ansikt på menneske
Eksempel
jeg kan ikke fordra
trynet
på den fyren
;
få seg en (midt) på, i
trynet
–
slag i ansiktet
Artikkelside
trumf
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
,
fra
fransk
;
samme opprinnelse som
triumf
Betydning og bruk
i kortspill: farge som stikker de andre
Eksempel
ruter er
trumf
trumfkort
bruke en
trumf
fordel
eller
middel som gjør at en vinner
Eksempel
ha en
trumf
i bakhånden
Artikkelside
totid
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i
bestemt form
: omtrent klokka to
Eksempel
vi stikker innom i
totiden
Artikkelside
tilsynelatende
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
foreldet
late til syne
Betydning og bruk
Eksempel
motviljen hans er bare
tilsynelatende
–
stikker ikke så dypt
særlig
som adverb
:
oppgaven er
tilsynelatende
lett
–
ser enkel ut ved første øyekast
Artikkelside
strutsepolitikk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det at en ikke tør se ubehagelige kjensgjerninger i øynene (etter den feilaktige oppfatning at strutsen stikker hodet i sanden når den blir skremt)
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100