Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2317 oppslagsord

pulsere

verb

Opphav

av tysk puls

Betydning og bruk

  1. gjøre noe i en viss rytme, for eksempel sende ut signaler
  2. være i livlig bevegelse
    • brukt som adjektiv:
      • storbyens pulserende liv

pryde

verb

Opphav

norrønt prýða

Betydning og bruk

gjøre vakker;
stase opp;
Eksempel
  • bordet var prydet med markblomster;
  • han pryder de nye frimerkene

pukka

adverb

Opphav

av pukke

Faste uttrykk

  • pukka nødt
    helt tvungen
    • du er pukka nødt til å gjøre som jeg sier!

pynte

verb

Betydning og bruk

sette pynt (2;
ordne, gjøre penere, utsmykke
Eksempel
  • pynte i stua;
  • pynte en kake

Faste uttrykk

  • pynte bruden
    framstille noe så bra som mulig;
    forskjønne
    • eieren av skisenteret ser ingen grunn til å pynte bruden for potensielle kjøpere
  • pynte opp
    gjøre penere;
    stase opp
    • pynte opp hjemmet med planter
  • pynte på
    glatte over (uheldig utsagn);
    forbedre
    • pynte på rekorden
  • pynte seg
    ta på seg pene klær (og smykker, sminke)

pute

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. fylt eller stoppet pose av stoff eller skinn til å hvile hodet mot eller til å ha til pynt
    Eksempel
    • en sofa med myke puter;
    • lene seg bakover i putene;
    • legge en pute i ryggen;
    • han la hodet på puta
  2. stoppet gjenstand til bruk i håndarbeid
  3. noe som skal ta av for støt, trykk eller lignende

Faste uttrykk

  • sy puter under armene på noen
    gjøre det for lettvint for noen

puss 1

substantiv hankjønn

Opphav

av pusse (1

Betydning og bruk

  1. det å pusse (1, 1);
    gjøre ren;
    børste
    Eksempel
    • puss og stell av hest
  2. Eksempel
    • være i full puss
  3. lag av kalk, mørtel eller lignende, for eksempel på mur
    Eksempel
    • pussen skallet av

pynte opp

Betydning og bruk

gjøre penere;
stase opp;
Se: pynte
Eksempel
  • pynte opp hjemmet med planter

på si

Betydning og bruk

utenom, i tillegg;
Se: , si
Eksempel
  • ha en elsker på si;
  • gjøre noe på si

pålegge

verb

Betydning og bruk

  1. idømme
    Eksempel
    • pålegge straff
  2. befale, påby
    Eksempel
    • han ble pålagt å gjøre det
    • brukt som adjektiv:
      • en pålagt oppgave
  3. forhøye
    Eksempel
    • husleien ble pålagt

pålegg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å legge noe på;
    Eksempel
    • pålegg av maling
  2. Eksempel
    • få pålegg i lønna
  3. ost, kjøtt og lignende til å ha på brødskive
    Eksempel
    • sette fram brød og pålegg
  4. Eksempel
    • etter departementets pålegg;
    • pålegg om å gjøre noe;
    • gi pålegg om å rette på forholdene