Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

vred

adjektiv

Opphav

norrønt (v)reiðr; beslektet med vrang og vri (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • bli (mektig) vred;
  • være vred (på en)

vrangvillig

adjektiv

Betydning og bruk

motvillig og vrang

vrangside

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • vrangsiden av et stoff, et teppe, en kjole;
  • vise vrangsiden av sin karakterden utiltalende siden

Faste uttrykk

  • snu vrangsiden ut
    være vanskelig, vrang

vrangmaske

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

maske (2 som er strikket vrang

vrange

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av vrang

Betydning og bruk

  1. vrangside av stoff, klesplagg eller lignende
    Eksempel
    • ha genseren på vrangen
  2. Eksempel
    • få, sette noe i vrangen

urimelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det lyder helt urimelig
  2. Eksempel
    • være vrang og urimelig
  3. Eksempel
    • et urimelig forlangende
  4. som adverb, brukt forsterkende: uforholdsmessig
    Eksempel
    • et urimelig svært loft

umulig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. ikke mulig, ugjørlig
    Eksempel
    • det var umulig å svømme mot strømmen;
    • subst: kreve det umulige av en;
    • det er ikke umuligdet kan godt tenkes
    • som adverb:
      • det kan umulig være sant
  2. særlig vanskelig eller vrien, vrang
    Eksempel
    • et umulig arbeid;
    • en umulig unge

Faste uttrykk

  • fysisk umulig
    absolutt ikke mulig
  • gjøre seg umulig
    forspille sine muligheter, ødelegge sitt omdømme

tverrdriver

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tverr, vrang og uvillig person

tverr

adjektiv

Opphav

norrønt þverr, egentlig ‘som går på tvers’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en tverr vending til venstre
  2. Eksempel
    • han sa tvert nei til forslaget
  3. Eksempel
    • være tverr og mutt

svikte

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med svike

Betydning og bruk

  1. bøye seg, gi etter
    Eksempel
    • stigen sviktet;
    • grunnen sviktet under føttene;
    • knærne sviktet under meg
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • bygge sine påstander på sviktende grunnlag
  2. slå seg vrang, slå feil
    Eksempel
    • ryggen sviktet;
    • motet sviktet;
    • resonnementet sviktet;
    • alle prognoser sviktet
  3. være troløs (mot), ikke holde løfte
    Eksempel
    • svikte en venn;
    • svikte sine idealer