Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

hammerklaver, hammarklaver

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

klaver der en filtkledd hammer slår mot en streng når en tangent trykkes ned

hammerøks, hammarøks

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

øks der baksiden av hodet er formet som en hammer

diksel

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av tysk Dechsel

Betydning og bruk

hammer med en liten tverrøks, særlig brukt til å lagge med
Eksempel
  • lære å bruke diksel og sag

damphammer, damphammar

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stor hammer (2) som blir drevet av damp, brukt til å smi (1)

øksehammer, øksehammar

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

den tykkeste enden av øksehodet, ofte brukt som hammer

smihammer, smihammar

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hammer brukt til å hamre et arbeidsstykke under smiing

slegge 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt sleggja; beslektet med slå (2

Betydning og bruk

  1. stor, tung hammer med langt skaft
    Eksempel
    • knuse stein med slegge;
    • slå med sleggeogså: bruke (for) sterke ord eller tiltak ; jamfør storslegge
  2. i idrett: kuleformet redskap med ståltråd og håndtak til å kaste
    Eksempel
    • kaste slegge
  3. Eksempel
    • ha norgesrekorden i slegge

settjern

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

jern som en bearbeider et arbeidsstykke med (ved å slå på det med en hammer)

setthammer, setthammar

substantiv hankjønn

Opphav

av sette

Betydning og bruk

hammer med hode som er flatt i begge ender, og som blir brukt ved smiing og steinhogging

feisel

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

hammer med slagflate i begge ender av hodet