Bokmålsordboka
diksel
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en diksel | dikselen | diksler | dikslene |
| hunkjønn | ei/en diksel | diksla | ||
Opphav
av tysk DechselBetydning og bruk
hammer med en liten tverrøks, særlig brukt til å lagge med
Eksempel
- lære å bruke diksel og sag