Bokmålsordboka
setthammer, setthammar
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en setthammar | setthammaren | setthamrer | setthamrene |
| en setthammer | setthammeren | setthammere | setthammerne |
| setthamresetthamrer | setthamrene | ||
Opphav
av setteBetydning og bruk
hammer med hode som er flatt i den ene enden, og som en setter på et arbeidsstykke ved smiing og steinhogging og slår på med en annen hammer