Bokmålsordboka
setthammer, setthammar
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en setthammar | setthammaren | setthamrer | setthamrene |
| en setthammer | setthammeren | setthammere | setthammerne |
| setthamresetthamrer | setthamrene | ||
Opphav
av setteBetydning og bruk
hammer med hode som er flatt i begge ender, og som blir brukt ved smiing og steinhogging