Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 169 oppslagsord

mørke 1, mørker

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt myrkr

Betydning og bruk

  1. mørk tilstand;
    mangel på lys;
    Eksempel
    • mørket kommer tidlig i november;
    • de famlet seg fram i mørke
  2. tilstand med uvitenhet;
    mangel på opplysning
    Eksempel
    • de levde i åndelig mørke
  3. (virkefelt for) ondskap;
    i bibelspråk: virkelighet uten Gud
    Eksempel
    • vandre i mørke;
    • mørkets makt;
    • mørkets gjerninger;
    • bli utstøtt i det ytterste mørke

Faste uttrykk

  • egyptisk mørke
    dypt mørke som en ikke klarer å trenge gjennom
  • i mørket er alle katter grå
    i mørket er alle forskjeller visket ut
  • mørkets fyrste
    djevelen

neigu

adverb

Opphav

av nei (2 og gud

Betydning og bruk

brukt for å forsterke en nekting;
jamfør jaggu
Eksempel
  • neigu om jeg gjør!

nidkjær

adjektiv

Opphav

gjennom dansk, fra lavtysk nidige leve ‘skinnsyke’, samme opprinnelse som tysk Liebe ‘kjærlighet’, betydning påvirket av latin zelus og gresk zelos ‘brennende iver, skinnsyke’; beslektet med nid og leve (2

Betydning og bruk

  1. svært ivrig;
    (overdrevent) pliktoppfyllende
    Eksempel
    • være nidkjær i tjenesten;
    • den nye lensmannen var svært nidkjær
  2. i bibelspråk: streng (2, 2)
    Eksempel
    • Herren er en nidkjær gud

lyde 2

verb

Opphav

norrønt hlýða; beslektet med lyde (1 og lyd (1

Betydning og bruk

følge eller rette seg etter;
Eksempel
  • nå skal du lyde!
  • lyde Gud;
  • hunden lyder navnet sitt

innstifte

verb

Betydning og bruk

få i stand en fast praksis, seremoni eller lignende;
opprette en ny ordning
Eksempel
  • nasjonaldagen vår ble innstiftet av Henrik Wergeland;
  • en pakt innstiftet av Gud

inspirere

verb

Opphav

av latin inspirare ‘blåse, ånde inn, sette mot i’

Betydning og bruk

  1. gjøre oppglødd;
    gi inspirasjon;
    Eksempel
    • publikum inspirerte artisten til å yte sitt aller beste;
    • kjenne seg inspirert av noe
    • brukt som adjektiv:
      • arbeide i et inspirerende miljø
  2. i religiøst språk: fylle med sin ånd
    Eksempel
    • Bibelen er inspirert av Gud
  3. trekke luft inn;
    til forskjell fra ekspirere

monoteisme

substantiv hankjønn

Uttale

monote-isˊme

Opphav

gjennom fransk, fra gresk; jamfør mono- og teisme

Betydning og bruk

tro på en eneste, personlig gud;
til forskjell fra panteisme og polyteisme

molok

substantiv hankjønn

Opphav

opprinnelig av hebraisk melek ‘konge’; navn på kanaaneisk gud som det ble ofret mennesker til

Betydning og bruk

noe som krever et forferdelig offer

helledussen

interjeksjon

Opphav

av dansk helledud, trolig barnespråk av ‘Herre Gud’ eller ‘Hellige Gud’

Betydning og bruk

brukt i uttrykk for overraskelse, særlig når en står overfor noe lite og hjelpeløst;
i all verden
Eksempel
  • helledussen, noe så nusselig!

helgen

substantiv hankjønn

Opphav

av gammeltysk (thie) helagon ‘(de) hellige’

Betydning og bruk

  1. i den katolske kirke: person som etter sin død er erklært hellig, og som av de troende æres og påkalles for forbønn hos Gud
    Eksempel
    • påkalle en helgen
  2. from (1) og asketisk person
    Eksempel
    • han er slett ingen helgen
  3. opphøyd ideal (1, 2)
    Eksempel
    • han er en helgen for fansen