Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

fortrolig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som en betror seg til;
    som en har gjensidig tillit til;
    Eksempel
    • de er fortrolige venner;
    • sitte i fortrolig samtale
    1. brukt som substantiv
      • hun er min fortrolige
  2. kjent med;
    vant til;
    inne i
    Eksempel
    • gjøre seg fortrolig med forholdene;
    • han blir aldri fortrolig med klassisk musikk
  3. som ikke skal gjøres videre kjent, hemmelig (1), konfidensiell
    Eksempel
    • fortrolige dokumenter

forsmå

verb

Opphav

norrønt forsmá, fra lavtysk , opprinnelig med betydning ‘gjøre liten’; beslektet med forsmedelig

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • forsmå en gave;
    • ta en kake, om du ikke forsmår;
    • bli forsmådd av noen
  2. brukt som adjektiv: som ikke er gjensidig;
    som er avvist
    Eksempel
    • forsmådd kjærlighet;
    • forsmådde ekskjærester

felles 2

adjektiv

Betydning og bruk

gjensidig, som en har sammen
Eksempel
  • minste felles multiplumse multiplum;
  • levere en felles besvarelsesamlet;
  • ha felles inngang;
  • vår felles venn;
  • ha felles interesser;
  • til felles glede og nytte

Faste uttrykk

  • gjøre felles sak med
    stille seg solidarisk med

eller

konjunksjon

Opphav

norrønt ell(ig)a(r)

Betydning og bruk

sideordnende, disjunktiv konjunksjon
  1. brukt for å sideordne to ledd som gjensidig utelukker hverandre (eksklusiv disjunksjon):
    Eksempel
    • verken – ellerse verken (2;
    • enten – ellerse enten;
    • vær stille, eller så ...;
    • et være eller ikke være;
    • eller aldri;
    • pengene eller livet
  2. brukt for å sideordne to ledd som ikke gjensidig utelukker hverandre (inklusiv disjunksjon):
    Eksempel
    • bruk en knapp eller lignende;
    • lite eller ingenting;
    • eller ingen;
    • mer eller mindre gjennomtenkt;
    • av en eller annen merkelig grunn
  3. brukt for å binde sammen ledd som betyr det samme:
    Eksempel
    • Bibelen eller Den hellige skrift;
    • ingen hvisking eller tisking

dikotomi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk dikha ‘i to deler’ og tomos ‘snitt’

Betydning og bruk

  1. i filosofi: oppdeling i to grupper som vanligvis utelukker hverandre;
    begreper som gjensidig utelukker hverandre
    Eksempel
    • dikotomien ‘sann – falsk’
  2. i botanikk: gaffelgrening

bytte 2

verb

Opphav

norrønt býta

Betydning og bruk

  1. gjensidig overlate til hverandre;
    gi fra seg mot vederlag
    Eksempel
    • de byttet plass;
    • bytte strømleverandør;
    • jeg ville ikke ha byttet med dem
  2. skifte til noe av samme eller lignende slag
    Eksempel
    • bytte hånd under arbeidet;
    • bytte til tørt undertøy;
    • bytte tog i Hamburg
  3. Eksempel
    • bytte fangsten mellom seg

Faste uttrykk

  • bytte bort
    gi fra seg mot vederlag
    • hun ville ikke bytte bort dette for noe;
    • fotballspilleren ble byttet bort til et annet lag
  • bytte inn
    gi eller levere fra seg mot å få noe annet tilbake
    • bytte inn den gamle bilen med en ny;
    • flere spillere ble byttet inn etter pause
  • bytte om
    • endre
      • rollene var byttet om
    • skifte klær
      • hun byttet om til treningsklær
  • bytte på
    avløse hverandre
    • vi har byttet på å ta frisparkene
  • bytte til seg
    gi noe mot å få noe annet tilbake
    • han har byttet til seg en sykkel mot et par ski
  • bytte ut
    skifte, erstatte
    • vinduet var ødelagt og ble byttet ut;
    • presidentskapet på Stortinget byttes ut etter valget

befrukte

verb

Uttale

befrukˊte

Opphav

fra tysk; opprinnelig av latin fructus ‘frukt, grøde’

Betydning og bruk

  1. bringe hannlig kjønnscelle sammen med hunnlig kjønnscelle (hos menneske, dyr eller plante) slik at det vokser fram et nytt individ;
    Eksempel
    • sædcellen befrukter eggcellen;
    • bier befrukter blomster
    • brukt som adjektiv
      • befruktede egg
  2. i overført betydning, ofte som adjektiv: gi impulser;
    inspirere, stimulere
    Eksempel
    • ulike fagområder som virker befruktende på hverandre;
    • et samarbeid som er gjensidig befruktende

avhengighetsforhold

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

forhold som preges av avhengighet (1)
Eksempel
  • stå i avhengighetsforhold til noen;
  • gjensidig avhengighetsforhold

allianse

substantiv hankjønn

Uttale

-anˊse; -anˊgse

Opphav

fra fransk; se alliere

Betydning og bruk

forbund, avtale om gjensidig støtte, særlig i krig
Eksempel
  • nye allianser;
  • en allianse mellom bønder og fiskere;
  • den hellige allianseforbund mellom Russland, Østerrike og Preussen i 1815;
  • Rød Valgallianse;
  • Nato-alliansen