Bokmålsordboka
dikotomi
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dikotomi | dikotomien | dikotomier | dikotomiene |
Opphav
av gresk dikha ‘i to deler’ og tomos ‘snitt’Betydning og bruk
- i filosofi: oppdeling i to grupper som vanligvis utelukker hverandre;begreper som gjensidig utelukker hverandre
Eksempel
- dikotomien ‘sann – falsk’
- i botanikk: gaffelgrening