Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

rett-tenkende, rettenkende

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • et rettenkende menneske

renhårig, reinhårig

adjektiv

Opphav

fra svensk egentlig ‘som er fri for lus’

Betydning og bruk

Eksempel
  • renhårig slusk

reell

adjektiv

Opphav

fra latin realis; samme opprinnelse som real (3

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et reelt framskritt
  2. Eksempel
    • ha reelle hensikter

Faste uttrykk

  • reelle tall
    navn på alle rasjonale og irrasjonale tall, motsatt imaginære tall

redelig

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt reiðuligr; dels av I rede, dels av lavtysk redelik

Betydning og bruk

Eksempel
  • en redelig kar;
  • ha redelige hensikter;
  • ærlig og redelig

real 4

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som real (3

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et realt mannfolk;
    • en real dram
  2. Eksempel
    • hun var alltid real

ferd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ferð; beslektet med fare (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en ferd til det indre av Afrika
  2. Eksempel
    • hun var ærlig og redelig i all sin ferd
  3. med gammel akkusativ etter på:
    Eksempel
    • det er fare på ferdefare truer;
    • hva er på ferde?hva har hendt? hva skjer? hva gjelder det?
    • det har vært tyver på ferde;
    • være på ferdevære i aktivitet og gjøre (u)gagn
  4. Eksempel
    • brudeferd, gravferd

Faste uttrykk

  • fare sin siste ferd
    bli ført til graven

bona fide

adverb

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

i god tro;
ærlig og redelig;
motsatt mala fide

befriende

adjektiv

Uttale

befriˊene

Opphav

av befri

Betydning og bruk

som letter stemningen;
oppløftende
Eksempel
  • en befriende latter;
  • en befriende følelse
  • brukt som adverb
    • være befriende ærlig;
    • talen virket befriende på forsamlingen

alvorlig

adjektiv

Uttale

alvoˊrlig

Betydning og bruk

  1. som uttrykker ens sanne, genuine mening eller hensikt;
    Eksempel
    • et alvorlig forsøk
    • brukt som adverb:
      • alvorlig talt, dette går ikke an;
      • ikke bli tatt alvorlig;
      • snakke alvorlig sammen
  2. som er preget av alvor (2) og aktelse;
    Eksempel
    • legge ansiktet i alvorlige folder;
    • et alvorlig tema;
    • et alvorlig ansikt;
    • en alvorlig mine
    • brukt som adverb:
      • se alvorlig på noen
  3. som kan få store negative konsekvenser;
    Eksempel
    • en alvorlig utvikling;
    • en alvorlig sykdom;
    • et alvorlig problem
    • brukt som adverb:
      • være alvorlig skadet
  4. Eksempel
    • være i alvorlige vansker;
    • ha alvorlige betenkeligheter;
    • en alvorlig anklage;
    • en alvorlig feil

alvor

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt alvara, opprinnelig ‘det å være helt sann, ærlig’

Betydning og bruk

  1. virkelig, oppriktig mening;
    fast overbevisning
    Eksempel
    • mene alvor;
    • på ramme alvor;
    • si noe i fullt alvor;
    • blande tøys og alvor;
    • spøker du, eller mener du alvor?
  2. (hard) virkelighet, realitet;
    betydning, viktighet
    Eksempel
    • ta fatt for alvor;
    • ikke skjønne alvoret i situasjonen;
    • livsens alvor;
    • blodig alvor;
    • gjøre alvor av trusselen;
    • være preget av stundens alvor
  3. stødig oppførsel;
    seriøs holdning
    Eksempel
    • det fins ikke alvor i ham, han bare tøyser;
    • å legge alvor i arbeidet

Faste uttrykk

  • ta på alvor
    ta (noe, noen) høytidelig, seriøst;
    anerkjenne (noe, noens) betydning, viktighet
    • ta klimaendringer på alvor;
    • de opplever at de blir tatt på alvor;
    • mobbing må tas på alvor