Bokmålsordboka
befriende
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
befriende | befriende | befriende | befriende |
Uttale
befriˊeneOpphav
av befriBetydning og bruk
som letter stemningen;
oppløftende
Eksempel
- en befriende latter;
- en befriende følelse
- brukt som adverb
- være befriende ærlig;
- talen virket befriende på forsamlingen