Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 38 oppslagsord

etymologi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk etymos ‘sann, virkelig’ og -logi

Betydning og bruk

  1. gren av spåkvitenskapen som studerer opprinnelsen til, utviklingen av og slektskapet mellom ord
  2. forklaring av opprinnelsen til et ord
    Eksempel
    • finne etymologien til et ord;
    • ordets etymologi er usikker

etymolog

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk etymos ‘sann, virkelig’ og -log

Betydning og bruk

språkforsker med etymologi (1) som spesialfelt

sant å si

Betydning og bruk

oppriktig talt;
Se: sann

heisatur

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk hei, heis(s)a interjeksjon og trolig av fransk çà ‘her, hit’, av hei (2; av eldre heisa ‘hei sann’

Betydning og bruk

tur der en slår seg løs, fester og rangler
Eksempel
  • gutter på heisatur for stjålne penger

hei sann

interjeksjon

Betydning og bruk

brukt som følelsesutbrudd, særlig ved lystighet, overraskelse, fart eller lignende;
jamfør hei (2, 2)
Eksempel
  • hei sann, nå gikk det visst litt for fort

dyrevenn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som er glad i dyr (1, 1)
Eksempel
  • han er en sann dyrevenn

virkelig

adjektiv

Opphav

av virke (2

Betydning og bruk

  1. som eksisterer, fins
    Eksempel
    • den virkelige verden;
    • en virkelig hendelse;
    • finne den virkelige sammenhengen;
    • noe som virkelig har hendt
  2. Eksempel
    • en virkelig venn;
    • være en virkelig begavelse
  3. som adverb, brukt forsterkende: sannelig, faktisk
    Eksempel
    • det var virkelig hyggelig å se deg;
    • mente han virkelig det?
    • vil du virkelig gå med på det?

veritabel

adjektiv

Opphav

fra fransk av verité ‘sannhet’; opphavlig av latin verus ‘sann’

Betydning og bruk

Eksempel
  • ryke sammen i et veritabelt slagsmål

verisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk; av latin verus ‘sann’

Betydning og bruk

kunstretning (særlig i diktning og opera) som legger vinn på virkelighetstro skildring;
jamfør naturalisme

verifisere

verb

Opphav

fra middelalderlatin; av latin verus ‘sann’ og facere ‘gjøre’

Betydning og bruk

  1. attestere riktigheten av, bekrefte
    Eksempel
    • verifisere en avskrift
  2. undersøke og fastslå riktigheten av
    Eksempel
    • verifisere en hypotese, teori