Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 18590 oppslagsord

-ose 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk , etter mønster av glucose ‘druesukker’

Betydning og bruk

suffiks brukt i betegnelser på kjemiske forbindelser, særlig i navn på sukkerforbindelser og andre hydrokarboner;
i ord som cellulose og glukose

valbjerk, valbjørk

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bjørk med bølgete vedstruktur og innvokst bark, brukt til møbler

jamne 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt jafni; av jevn

Betydning og bruk

slekt av planter med lysebrune eller grønne stilker og små skjellformede blader;
Diphasiastrum

narsissisme

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til den greske sagnfiguren Narkissos som ble forelsket i sitt eget speilbilde

Betydning og bruk

  1. overdrevent høy oppfatning av å være enestående og viktigere enn andre;
    det å være selvopptatt;
  2. i medisin: personlighetsforstyrrelse der en person er sykelig selvopptatt;

kulturarv

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

arv (4) av materielle og åndelige kulturverdier fra tidligere tider
Eksempel
  • folkeviser og stedsnavn hører med til norsk kulturarv

privatperson

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som ikke representerer en virksomhet, organisasjon eller offentlig institusjon
    Eksempel
    • både privatpersoner og eiendomsutviklere har vist interesse for bygården
  2. person slik hen er i privatlivet sitt
    Eksempel
    • han er svært hyggelig som privatperson

demontere

verb

Uttale

demonteˊre; deˊmontere

Opphav

fra fransk; av de- og montere

Betydning og bruk

  1. ta fra hverandre
    Eksempel
    • demontere en maskin;
    • demontere et stillas
  2. gjøre ubrukelig ved å fjerne viktige deler fra, skyte i stykker eller lignende
    Eksempel
    • demontere en bombe;
    • politiet har demontert og uskadeliggjort en mistenkelig gjenstand

nomen agentis

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av nomen ‘navn’ og agentis, genitiv av agens ‘den handlende’

Betydning og bruk

substantiv som er avledet av et verb, og som betegner den personen som utfører verbalhandlingen
Eksempel
  • ‘hjelper’, ‘murer’ og ‘velger’ er nomina agentis

eks 1

substantiv hankjønn

Opphav

av eks (3

Betydning og bruk

tidligere partner eller ektefelle;
jamfør ekskone og eksmann
Eksempel
  • han var fremdeles hodestups forelsket i eksen

horn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt horn

Betydning og bruk

  1. utvekst av keratin på hodet hos visse hovdyr
    Eksempel
    • kuer og geiter kan ha horn;
    • oksen tok gutten på hornene og slengte ham bortover
  2. hard substans som horn (1) er laget av;
    Eksempel
    • knapper av horn;
    • være hardt som horn
  3. gjenstand laget av horn fra ku eller lignende
    Eksempel
    • blåse i horn;
    • drikke fra hornet
  4. ting som ligner eller opprinnelig lignet horn (1)
  5. blåseinstrument av messing med traktformet åpning
    Eksempel
    • hun spiller horn i korpset
  6. krumt bakverk med spiss i begge endene
    Eksempel
    • vi spiste horn med ost til lunsj
  7. brukt i stedsnavn: form i landskap som stikker ut eller ligner et horn
    Eksempel
    • Romsdalshornet er en populær topptur;
    • landene på Afrikas Horn;
    • seile rundt Kapp Horn

Faste uttrykk

  • engelsk horn
    treblåseinstrument som ligner obo, men er stemt en kvint lavere enn vanlig obo
  • få horn
    bli bedradd av noen
  • ha et horn i siden til
    bære nag til
  • hornet på veggen
    brukt om situasjon der den eldste, ofte innen en organisasjon, prøver å påvirke med sine gammeldagse meninger;
    jamfør sjuende far i huset
    • fra hornet på veggen hørtes protestene fra den tidligere lederen
  • løpe/stange hornene av seg
    ha en vill og energisk periode for siden å falle til ro
    • han må få stange hornene av seg mens han er ung;
    • stormen har løpt hornene av seg
  • sette horn på
    være utro (2) mot
  • ta tyren/oksen ved hornene
    gå bestemt i gang med en vanskelig oppgave
  • trekke hornene til seg
    slutte å vise motvilje