Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 54 oppslagsord

maskulin

adjektiv

Uttale

masˊkulin; maskuliˊn

Opphav

gjennom fransk; fra latin , av mas ‘hankjønnsvesen’

Betydning og bruk

  1. særmerkt for en mann;
    Eksempel
    • ha en maskulin utstråling;
    • han er en utpreget maskulin type
  2. som er av grammatisk hankjønn
    Eksempel
    • maskuline substantiv

kukk, kuk

substantiv hankjønn

Opphav

mellomnorsk kúkr

Betydning og bruk

  1. mannlig kjønnslem;
  2. brukt som skjellsord
    Eksempel
    • han er en forbanna kukk!

hallomann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

eldre betegnelse for mannlig kanalvert

læregutt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gutt eller (ung) mann som er under opplæring;
mannlig lærling

mannlighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være mannlig;
Eksempel
  • hevde sin mannlighet

mannsrolle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. rolle for mannlig skuespiller
  2. atferdsmønster som en venter av en mann
    Eksempel
    • vår tids mannsrolle

mann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðr, akkusativ mann

Betydning og bruk

  1. voksen person av hankjønn;
    Eksempel
    • hvem er den mannen?
    • modnes fra gutt til ung mann;
    • det sitter tre menn og to kvinner i styret
  2. person med egenskaper som tradisjonelt har vært oppfattet som mandige
    Eksempel
    • ta motgangen som en mann
  3. mannlig ektefelle;
    Eksempel
    • miste mannen sin
  4. brukt i tiltale
    Eksempel
    • se deg for da, mann!
  5. person som er med i et idretts- eller arbeidslag, mannskap eller følge
    Eksempel
    • ha ti mann i arbeid;
    • alle mann på dekk!
    • kjempe mann mot mann;
    • spille med ti mann på laget
  6. brukt som etterledd i sammensetninger og faste uttrykk: menneske, individ, person
    Eksempel
    • den vanlige mann
  7. som etterledd i sammensetninger som betegner en mann (1) med hensyn til verv, tilhørighet eller lignende

Faste uttrykk

  • gå mann av huse
    gå ut alle som en (for å være med på noe)
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) synke med alt om bord
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan huske
  • kreve sin mann
    gjøre det nødvendig å trå til med full kraft;
    jamfør kreve sin kvinne
    • det krevde sin mann å manøvrere båten
  • mann og mann imellom
    fra den ene til den andre;
    mannemellom
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • manns mål
  • være mann for sin hatt
    gjøre seg gjeldende;
    kunne klare seg selv
  • være mann for
    være i stand til;
    greie

mannlig rim

Betydning og bruk

enstavet rim;
til forskjell fra kvinnelig rim;

mannlig utgang

Betydning og bruk

trykktung sluttstavelse i en verselinje;
til forskjell fra kvinnelig utgang;

mannslinje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

mannlig slektslinje