Bokmålsordboka
kukk, kuk
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en kuk | kuken | kuker | kukene |
en kukk | kukken | kukker | kukkene |
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en kuk | kuken | kuker | kukene |
en kukk | kukken | kukker | kukkene |