Bokmålsordboka
kukk, kuk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kuk | kuken | kuker | kukene |
| en kukk | kukken | kukker | kukkene |
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kuk | kuken | kuker | kukene |
| en kukk | kukken | kukker | kukkene |