Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

skurk

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk egentlig ‘utstøtt person’

Betydning og bruk

vond, lumsk person, kjeltring
Eksempel
  • spille skurk i en filmheltens motpart

skarv 2

substantiv hankjønn

Opphav

av skarv (4

Betydning og bruk

erkekjeltring

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stor kjeltring;
jamfør erke- (2)

durkdreven

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘gjennomdreven, gjennomøvd’

Betydning og bruk

utspekulert, lur;
Eksempel
  • en durkdreven kjeltring;
  • durkdreven utøvelse

banditt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk , opprinnelig bandito ‘forvist, bannlyst’; beslektet med bann

Betydning og bruk

  1. person som handler mot lover (1, normer eller regler, ofte som medlem av bande (1, 1);
    Eksempel
    • mordere og banditter
  2. i overført betydning: person som opptrer uredelig eller truer til seg goder
    Eksempel
    • din banditt!