Avansert søk

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

erkjentlighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk; av erkjenne

Betydning og bruk

takknemlighet
Eksempel
- vise sin erkjentlighet
påskjønnelse, belønning
Eksempel
- de fikk en liten erkjentlighet

erkjennelsesteori

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gren av filosofien som studerer hva, hvor mye, hvordan og hvor sikkert vi kan erkjenne (1);

erkjennelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å komme fram til sikker viten om;
resultat av tankemessig bearbeiding av erfaringer;
jamfør erkjenne (1)
Eksempel
- en ny vitenskapelig erkjennelse
det å innrømme noe;
innrømmelse, vedgåing;
jamfør erkjenne (2)
Eksempel
- erkjennelse av skyld

bekrefte

verb

Uttale

bekrefˊte

Opphav

fra lavtysk ‘gi kraft’

Betydning og bruk

bevitne riktigheten av;
erkjenne
Eksempel
- rett avskrift bekreftes;
- meldingen er ennå ikke bekreftet
styrke (2, befeste
Eksempel
- bekrefte dåpsløftet sitt;
- dette bekrefter mitt inntrykk;
- unntaket som bekrefter regelen

barm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt baðmr, dannet etter faðmr ‘favn’; beslektet med bære (

Betydning og bruk

bringe (, 2), bryst (1);

kvinnebryst

Eksempel

legge babyen til barmen

Faste uttrykk

gripe i sin egen barm
gå i seg selv;
erkjenne sine egne feil før en omtaler andres

anerkjenne

verb

Opphav

av tysk anerkennen

Betydning og bruk

erkjenne som riktig, berettiget, gyldig
Eksempel
- anerkjenne et argument;
- anerkjenne en stat;
- anerkjenne en rekord;
- anerkjenne et krav
godta, akseptere, innrømme
Eksempel
- bli anerkjent;
- anerkjenne ens dyktighet
respektere, hylle (3
Eksempel
- anerkjenne et fremragende forskningsresultat

Side 2 av 2

Resultat per side: