Bokmålsordboka
erkjentlighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en erkjentlighet | erkjentligheten | erkjentligheter | erkjentlighetene |
hunkjønn | ei/en erkjentlighet | erkjentligheta |
Opphav
fra tysk; av erkjenneBetydning og bruk
Eksempel
- vise sin erkjentlighet
Eksempel
- de fikk en liten erkjentlighet