Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

kone

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kona

Betydning og bruk

  1. kvinnelig ektefelle;
    gift kvinne
    Eksempel
    • ha kone og barn;
    • mann og kone;
    • kona på gården
  2. eldre kvinne
    Eksempel
    • en gammel kone
Artikkelside

frenke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt frændkona

Betydning og bruk

om norrøne forhold: kvinnelig slektning, kone til en slektning
Artikkelside

forlate

verb

Opphav

fra lavtysk ‘la fare, fjerne seg fra’; av for- (2

Betydning og bruk

  1. dra bort fra;
    slutte med (å følge)
    Eksempel
    • forlate stedet;
    • han forlot kone og barn;
    • til slutt måtte kapteinen forlate skipet;
    • etter skandalen forlot hun politikken for godt
  2. i eldre bibelspråk: tilgi
    Eksempel
    • forlat oss vår skyld!

Faste uttrykk

  • forlate seg på
    være sikker på;
    stole på
    • det kan du forlate deg på!
Artikkelside

forhenværende

adjektiv

Opphav

etter tysk; av foreldet forhen ‘i tidligere tid’

Betydning og bruk

tidligere;
jamfør eks- (2)
Eksempel
  • hans forhenværende kone
Artikkelside

før 1

adjektiv

Opphav

norrønt fǿrr; beslektet med fare (2

Betydning og bruk

  1. som greier eller kan;
    i stand (til);
  2. i god form;
    Eksempel
    • være frisk og før
  3. som ter seg eller er på en viss måte
  4. Eksempel
    • en stor og ferm kone
Artikkelside

filletante

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kone til onkel eller slektning som blir kalt tante uten å være det
Artikkelside

måtte

verb

Opphav

norrønt mátta, av mega ‘formå, kunne’

Betydning og bruk

  1. ha tillatelse, anledning eller grunn til;
    kunne, få
    Eksempel
    • om jeg så må si det;
    • må jeg få presentere deg for min kone?
  2. være nødt til eller pliktig til;
    skulle
    Eksempel
    • jeg ville ikke, men jeg måtte;
    • jeg beklager å måtte si det;
    • det må gjøres;
    • det måtte til;
    • jeg må gå nå;
    • huset må bygges om;
    • det må være slik
  3. være mulig, sannsynlig, tenkelig, logisk nødvendig
    Eksempel
    • det må kunne forandres;
    • du må ha drømt det;
    • ingen slipper inn, hvem det så måtte være;
    • det måtte gå slik
  4. om sterk oppfordring, påminning eller advarsel: burde (1)
    Eksempel
    • du må se deg for!
    • du må ikke glemme det;
    • du må aldri gjøre det mer
  5. brukt for å uttrykke ønske
    Eksempel
    • måtte du aldri angre!
    • måtte det bare gå godt!

Faste uttrykk

  • må hende
    kan hende, kanskje
  • må vite
    kan du vel skjønne
    • jeg ble trett, må vite
Artikkelside

nødig

adverb

Opphav

norrønt nauðigr ‘nødtvungen, ufri’; i betydingen ‘ivrig’ fra tysk

Betydning og bruk

  1. helst ikke;
    ugjerne, motstrebende
    Eksempel
    • jeg vil nødig bli uvenner med dem;
    • han gjør det nødig
  2. brukt som adjektiv: ivrig, begjærlig (etter noe)
    Eksempel
    • han var så nødig om å få seg en kone
Artikkelside

koneplager

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ektefelle som plager og mishandler sin kone;
Artikkelside

komtesse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra fransk , av comte ‘greve’

Betydning og bruk

  1. (tittel for) kone til greve
  2. (tittel for) ugift datter av greve
Artikkelside
Side 1 av 4