Bokmålsordboka
koneplager
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en koneplager | koneplageren | koneplagere | koneplagerne |
Betydning og bruk
ektefelle som plager og mishandler sin kone;
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en koneplager | koneplageren | koneplagere | koneplagerne |