Bokmålsordboka
nødig
adverb
positiv | komparativ | superlativ |
---|---|---|
nødig | nødigere | nødigst |
Opphav
norrønt nauðigr ‘nødtvungen, ufri’; i betydingen ‘ivrig’ fra tyskBetydning og bruk
- helst ikke;ugjerne, motstrebende
Eksempel
- jeg vil nødig bli uvenner med dem;
- han gjør det nødig
- brukt som adjektiv: ivrig, begjærlig (etter noe)
Eksempel
- han var så nødig om å få seg en kone