Bokmålsordboka
frenke
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en frenke | frenken | frenker | frenkene |
| hunkjønn | ei/en frenke | frenka | ||
Opphav
norrønt frændkonaBetydning og bruk
om norrøne forhold: kvinnelig slektning, kone til en slektning