Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
443 treff

Bokmålsordboka 223 oppslagsord

ytre 3

verb

Opphav

av lavtysk uteren; beslektet med ut og ytre (2

Betydning og bruk

si, nevne, uttale
Eksempel
  • ikke ytre noe om saken

Faste uttrykk

  • ytre seg
    • uttale seg
      • hun ytret seg ikke i saken
    • vise seg
      • fortrengninger kan ytre seg som aggressivitet
Artikkelside

ytre 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av ytre (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • et sympatisk ytre
Artikkelside

ytre 2

adjektiv

Opphav

norrønt ýtri; jamfør ytterst

Betydning og bruk

  1. som er eller ligger lengst ute
    Eksempel
    • de ytre byområdene;
    • det ytre bordlaget;
    • det ytre verdensrommet
  2. som ligger nærmere havet eller kysten
    Eksempel
    • de ytre delene av Troms;
    • full storm i ytre strøk
  3. om angrepsspiller i fotball: som står lengst til høyre eller venstre side av banen
    Eksempel
    • spille ytre høyre
  4. som angår utseende eller overflate;
    utvendig, overflatisk
    Eksempel
    • de viser en ytre likhet med hverandre
  5. som kommer eller virker utenfra
    Eksempel
    • ytre påvirkning;
    • en ytre årsak;
    • ytre krefter;
    • ytre fiende
  6. som befinner seg lengst ute til høyre eller venstre i politikken
    Eksempel
    • være på ytre venstre fløy

Faste uttrykk

  • i det ytre
    å se til;
    tilsynelatende
    • i det ytre et vellykket liv
Artikkelside

følsom

adjektiv

Opphav

fra tysk; av føle

Betydning og bruk

  1. som reagerer sterkt på ytre påvirkning eller inntrykk
    Eksempel
    • følsom industri;
    • et følsomt instrument
  2. med sterke følelser;
    Eksempel
    • ha et følsomt sinn;
    • være følsom og grinete;
    • jeg er ikke en veldig følsom person
  3. som en unngår å snakke om fordi det kan støte (6) (noen);
    som en behandler med diskresjon;
    Eksempel
    • romanen tar opp mange følsomme tema;
    • denne saken krever følsom behandling
Artikkelside

stimulus

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ytre påvirkning (som utløser en reaksjon)
Eksempel
  • stimulus og respons;
  • han var avhengig av kunstige stimuli
Artikkelside

stillestående

adjektiv

Betydning og bruk

som står stille (2, 1);
som ikke er i bevegelse;
Eksempel
  • stillestående vann;
  • de kjørte inn i en stillestående bil;
  • den ytre handlingen i romanen er stillestående og uten spenning
Artikkelside

naturlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. instinktiv, medfødt, iboende
    Eksempel
    • en naturlig trang til selvstendighet
  2. som hører til, som er eller som skjer i samsvar med naturen;
    uten ytre inngrep;
    ofte til forskjell fra kunstig (1)
    Eksempel
    • naturlige grenser;
    • dø en naturlig død;
    • naturlig farge
  3. Eksempel
    • det er bare naturlig at du lengter hjem;
    • land som det er naturlig å sammenligne seg med;
    • naturlig nok
  4. som svarer til naturen eller virkeligheten
    Eksempel
    • et portrett i naturlig størrelse
  5. som ikke er tilgjort;
    uanstrengt, ekte, likefram
    Eksempel
    • snakke naturlig;
    • hun har en naturlig autoritet

Faste uttrykk

Artikkelside

pikant

adjektiv

Opphav

fra fransk , av piquer ‘stikke’

Betydning og bruk

  1. skarp og god
    Eksempel
    • mat med pikant smak
  2. Eksempel
    • en pikant hatt;
    • ha et pikant ytre
  3. Eksempel
    • han fortalte en pikant historie
Artikkelside

substans

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, opprinnelig ‘det som står under, bærer noe’

Betydning og bruk

  1. i filosofi: det konstante, som en antar ligger bak fenomenenes ytre egenskaper og forandringer;
    indre vesen, kjerne
  2. stoff, materie
    Eksempel
    • en kjemisk substans;
    • en gjenstand av en ubestemmelig substans
  3. verdi (2), innhold (3) eller lignende
    Eksempel
    • foredraget manglet substans;
    • historien mangler substans
Artikkelside

slektsarv

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • de driver gården for å føre slektsarven videre
  2. nedarvet ytre likhet eller karakteregenskap i en slekt
Artikkelside

Nynorskordboka 220 oppslagsord

ytre 3

ytra

verb

Opphav

av lågtysk uteren; samanheng med ut og ytre (2

Tyding og bruk

nemne, seie, uttale
Døme
  • han ytra litt om det;
  • ytre tvil om noko;
  • kvifor har du ikkje ytra frampå før?

Faste uttrykk

  • ytre seg
    • uttale seg
    • vise seg;
      gje seg utslag
      • misunninga hans ytra seg på ymse vis
Artikkelside

ytre 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ytre (2

Tyding og bruk

Døme
  • han er lite nøye med sitt ytre
Artikkelside

ytre 2

adjektiv

Opphav

norrønt ýtri; jamfør ytst

Tyding og bruk

  1. som er eller ligg lengst ute
    Døme
    • rive av det ytre bordlaget;
    • i dei ytre byområda;
    • det ytre verdsromet
  2. som ligg nærmare havet eller kysten
    Døme
    • dei ytre delane av Vestlandet;
    • i ytre strøk av Lofoten
  3. om angrepsspelar i fotball: som står lengst til høgre eller venstre side av bana
    Døme
    • spele ytre venstre
  4. som gjeld overflate eller utsjånad;
    Døme
    • eit ytre sår;
    • ytre former;
    • mange legg lite vekt på slike ytre ting;
    • på det ytre planet
  5. som kjem eller verkar utanfrå
    Døme
    • ytre påverknad;
    • ei ytre årsak;
    • ytre krefter;
    • ytre fiendar
  6. som er lengst ute til høgre eller venstre i politikken
    Døme
    • vere på ytre høgre fløy

Faste uttrykk

  • i det ytre
    å sjå til;
    tilsynelatande
    • i det ytre ein hyggjeleg mann
Artikkelside

ytst

adjektiv

Opphav

norrønt ýztr; jamfør ytre (2

Tyding og bruk

  1. som er, ligg lengst ute (mot kant, rand, grense, overflate eller utvendig side og liknande), som ligg lengst borte (frå sentrum og liknande);
    som er nærmast havet
    Døme
    • ytste garden;
    • det var ytst på kanten;
    • ytste øyane;
    • ytste odden;
    • frå den ytste landsenden;
    • det var ytst på tunga mi – eg hadde nær sagt det;
    • ytste laget, skalet;
    • ytste fingertuppen – del av fingertuppen lengst ute
    • i religiøst mål:
      • det ytste mørkeret – stad lengst frå Gud der fullstendig mørker rår
    • som adverb: lengst ute (mot kant, rand, grense, overflate eller utvendig side o l)
      • ytst på kanten, stupet;
      • han sat ytst på benken;
      • ytst ute på neset;
      • ytst hadde han ein tjukk genser
  2. etter nytestamentleg gresk eskhatos ‘sist’
    Døme
    • den ytste tida – siste tida, tida før dommedag
    • om person:
  3. sterkast, størst mogleg, overmåte intens, særs djuptgåande;
    òg: prekær, på livet laus
    Døme
    • i den ytste einsemd;
    • i den ytste naud
  4. mest langtdriven;
    mest konsekvent, mest reindyrka
    Døme
    • til dei ytste konsekvensar;
    • i sine ytste former

Faste uttrykk

  • den ytste dagen
  • gjere sitt ytste
    gjere det ein kan;
    yte sitt beste
  • liggje på sitt ytste
    liggje for døden
  • til det ytste
    til grensa av det moglege;
    i aller høgste grad
    • spenninga er driven til det ytste;
    • utnytte noko til det ytste;
    • han er harmfull til det ytste
Artikkelside

stimulus

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ytre påverknad (som løyser ut ein reaksjon)
Døme
  • stimulus og respons;
  • han var avhengig av kunstige stimuli
Artikkelside

stilleståande, stillståande

adjektiv

Tyding og bruk

som står stille (3;
som ikkje er i rørsle;
Døme
  • stilleståande vatn;
  • utviklinga har vore ganske stilleståande det siste året;
  • den ytre handlinga i romanen er stilleståande og utan spenning
Artikkelside

ekso-

prefiks

Opphav

gresk ekso ‘ute, utanfor’

Tyding og bruk

prefiks (1) i framandord som viser at noko er ytre, utanfor eller frå utsida;
i ord som eksogen, eksokrin og eksoterm
Artikkelside

slektsarv

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dei driv garden for å føre slektsarven vidare
  2. nedarva ytre likskap eller karakterdrag i ei slekt
Artikkelside

tolegrense

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. grense for kva ein person kan eller vil godta
    Døme
    • menneska har ulik tolegrense
  2. grense for avvik eller variasjon frå eit fastsatt mål;
    margin, slingringsmon
    Døme
    • tolegrense for produksjon
  3. grense for kva nokon eller noko toler av ytre, skadeleg påverknad;
    Døme
    • talet på gjester er bra, men vi er på ei tolegrense
Artikkelside

kork 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og spansk; frå latin cortex ‘bork’

Tyding og bruk

  1. ytre del av bork på tre
  2. glatt, mjuk bork hos visse søreuropeiske eikeslag
  3. gjenstand av kork (1, 2)
    Døme
    • flyte som ein kork
  4. kapsel eller propp til å tette (flaske)opningar med
    Døme
    • setje i korken på flaska

Faste uttrykk

  • lukte på korken
    smake alkohol
Artikkelside