Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
432 treff

Bokmålsordboka 220 oppslagsord

ytre 3

verb

Opphav

av lavtysk uteren; beslektet med ut og ytre (2

Betydning og bruk

si, nevne, uttale
Eksempel
  • ikke ytre noe om saken

Faste uttrykk

  • ytre seg
    • uttale seg
      • hun ytret seg ikke i saken
    • vise seg
      • fortrengninger kan ytre seg som aggressivitet
Artikkelside

ytre 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av ytre (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • et sympatisk ytre
Artikkelside

ytre 2

adjektiv

Opphav

norrønt ýtri; jamfør ytterst

Betydning og bruk

  1. som er eller ligger lengst ute
    Eksempel
    • de ytre byområdene;
    • det ytre bordlaget;
    • det ytre verdensrommet
  2. som ligger nærmere havet eller kysten
    Eksempel
    • de ytre delene av Troms;
    • full storm i ytre strøk
  3. om angrepsspiller i fotball: som står lengst til høyre eller venstre side av banen
    Eksempel
    • spille ytre høyre
  4. som angår utseende eller overflate;
    utvendig, overflatisk
    Eksempel
    • de viser en ytre likhet med hverandre
  5. som kommer eller virker utenfra
    Eksempel
    • ytre påvirkning;
    • en ytre årsak;
    • ytre krefter;
    • ytre fiende
  6. som befinner seg lengst ute til høyre eller venstre i politikken
    Eksempel
    • være på ytre venstre fløy

Faste uttrykk

  • i det ytre
    å se til;
    tilsynelatende
    • i det ytre et vellykket liv
Artikkelside

det er ikke gull alt som glimrer

Betydning og bruk

en må ikke dømme bare ut fra et fint ytre;
ikke alt som ser fint ut, er verdifullt;
Artikkelside

ikke skue hunden på hårene

Betydning og bruk

ikke dømme noen etter det ytre;
Se: hund, hår, skue
Artikkelside

få dotter i ørene

Betydning og bruk

plutselig få nedsatt hørsel en liten stund på grunn av ytre påvirkning;
Se: dott, øre
Artikkelside

tinnitus

substantiv hankjønn

Opphav

av latin tinnire ‘ringe, ringle’

Betydning og bruk

i medisin: det å høre lyd som ikke har noen ytre kilde;
Artikkelside

sol 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sól; beslektet med latin sol

Betydning og bruk

  1. lys- og energigivende stjerne som jorda og de andre planetene i solsystemet vårt kretser om, og som er forutsetningen for alt liv på jorda
    Eksempel
    • jorda går i bane rundt sola
  2. i bestemt form entall: sola (1 slik den oppleves fra jorda, med fast regelmessig gang over himmelhvelvingen
    Eksempel
    • sola står opp i øst og går ned i vest;
    • sola stod høyt på himmelen;
    • sola gikk ned bak fjellet;
    • vi så ikke sola i hele ferien
  3. sentral stjerne i et solsystem, som planeter og andre himmellegemer kretser om
    Eksempel
    • Melkeveiens myriader av soler
  4. stråling fra sola (1;
    Eksempel
    • det er sol i dag;
    • ligge rett ut i sola;
    • få sola i øynene;
    • han tåler ikke sol
  5. lysende punkt
    Eksempel
    • få en smell så en ser både sol og måne
  6. svært vakker eller god person;
    noe eller noen som gir lykke
    Eksempel
    • hun er en sol

Faste uttrykk

  • blid som en sol
    strålende blid
  • en plass i sola
    gunstige ytre forhold;
    framtredende plass
  • etter regn kommer sol
    etter sorg kommer glede
  • forsvinne som dugg for sola
    bli borte raskt og sporløst
  • ikke la sola gå ned over sin vrede
    være snar til å glemme og tilgi
  • intet nytt under solen
    ikke noe nytt;
    ingen forandring
  • med sola
    medsols
    • snu seg med sola
  • mot sola
  • når man snakker om sola, så skinner den
    sagt når en nylig omtalt person eller ting dukker opp
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige hensyn til begge sider
  • ta sol
    sole seg i et solarium (1)
Artikkelside

tektonisk plate

Betydning og bruk

del av jordas ytre lag som jordskorpa er bygd opp av, ifølge platetektonikken;
Artikkelside

tektonisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, fra latin tectonicus ‘som gjelder bygging’, av gresk tektonikos, av tekton ‘tømrer, byggmester’; jamfør arkitekt

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller har sammenheng med oppbygging, bevegelse og utvikling av jordskorpa
    Eksempel
    • tektonisk bevegelse;
    • tektoniske endringer i jordskorpa
  2. i arkitektur og kunst: som gjelder formgiving der en bevisst smelter sammen de enkelte leddene til en helhet
    Eksempel
    • arbeidene hans har en tektonisk form

Faste uttrykk

  • tektonisk plate
    del av jordas ytre lag som jordskorpa er bygd opp av, ifølge platetektonikken
Artikkelside

Nynorskordboka 212 oppslagsord

ytre 3

ytra

verb

Opphav

av lågtysk uteren; samanheng med ut og ytre (2

Tyding og bruk

nemne, seie, uttale
Døme
  • han ytra litt om det;
  • ytre tvil om noko;
  • kvifor har du ikkje ytra frampå før?

Faste uttrykk

  • ytre seg
    • uttale seg
    • vise seg;
      gje seg utslag
      • misunninga hans ytra seg på ymse vis
Artikkelside

ytre 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ytre (2

Tyding og bruk

Døme
  • han er lite nøye med sitt ytre
Artikkelside

ytre 2

adjektiv

Opphav

norrønt ýtri; jamfør ytst

Tyding og bruk

  1. som er eller ligg lengst ute
    Døme
    • rive av det ytre bordlaget;
    • i dei ytre byområda;
    • det ytre verdsromet
  2. som ligg nærmare havet eller kysten
    Døme
    • dei ytre delane av Vestlandet;
    • i ytre strøk av Lofoten
  3. om angrepsspelar i fotball: som står lengst til høgre eller venstre side av bana
    Døme
    • spele ytre venstre
  4. som gjeld overflate eller utsjånad;
    Døme
    • eit ytre sår;
    • ytre former;
    • mange legg lite vekt på slike ytre ting;
    • på det ytre planet
  5. som kjem eller verkar utanfrå
    Døme
    • ytre påverknad;
    • ei ytre årsak;
    • ytre krefter;
    • ytre fiendar
  6. som er lengst ute til høgre eller venstre i politikken
    Døme
    • vere på ytre høgre fløy

Faste uttrykk

  • i det ytre
    å sjå til;
    tilsynelatande
    • i det ytre ein hyggjeleg mann
Artikkelside

tinnitus

substantiv hankjønn

Opphav

av latin tinnire ‘ringje, ringle’

Tyding og bruk

i medisin: det å høyre lyd som det ikkje er ei ytre kjelde for;
Artikkelside

ein plass i sola

Tyding og bruk

særs gode ytre vilkår;
framståande plass;
Sjå: sol
Artikkelside

sol 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sól; samanheng med latin sol

Tyding og bruk

  1. lys- og energigjevande stjerne som jorda og dei andre planetane i solsystemet vårt krinsar om, og som er føresetnaden for alt liv på jorda
    Døme
    • jorda går i bane rundt sola
  2. i bunden form eintal: sola (1 slik ho blir opplevd frå jorda, med fast regelbunden gang over himmelkvelven
    Døme
    • sola står opp i aust og går ned i vest;
    • sola stod høgt på himmelen;
    • sola gjekk ned i havet;
    • vi såg ikkje sola i heile ferien
  3. sentral stjerne i eit solsystem, som planetar og andre himmellekamar krinsar om
    Døme
    • mylderet av soler i Mjølkevegen
  4. stråling frå sola (1;
    Døme
    • det er sol og varme;
    • ein vakker morgon med sol;
    • liggje rett ut i sola;
    • få sola i auga
  5. lysande punkt
    Døme
    • få seg ein smell så ein ser både sol og måne
  6. svært vakker eller god person;
    noko eller nokon som gjev lykke
    Døme
    • ho var ei sol;
    • du er sola mi

Faste uttrykk

  • blid som ei sol
    strålande blid
  • ein plass i sola
    særs gode ytre vilkår;
    framståande plass
  • etter regn kjem sol
    etter sorg kjem glede
  • forsvinne som dogg for sola
    bli sporlaust borte
  • ikkje la sola gå ned over vreiden sin
    vere snar å gløyme og tilgje
  • ikkje noko nytt under sola
    ikkje noko nytt;
    inga endring
  • med sola
    medsols
    • snu seg med sola
  • mot sola
  • når ein snakkar om sola, så skin ho
    sagt når ein nyss omtalt person eller ting dukkar opp
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige omsyn til begge sider
  • ta sol
    sole seg i eit solarium (1)
Artikkelside

telemarkssving

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sving brukt i telemarkskøyring, med bøygde kne og med tyngda på den ytre skia og med den andre litt bak i halv plog (3)
Døme
  • ho køyrde nedoverbakken i slake telemarkssvingar
Artikkelside

sårlege, sårlækjar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: lege som steller sår og ytre skadar;
Artikkelside

skjelett

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk; frå gresk skeleton (soma) ‘uttørka (kropp)'

Tyding og bruk

  1. system av knoklar hos virveldyr som stør kroppen, gjev han form og vernar indre organ;
    Døme
    • skjelettet vårt treng kalsium;
    • arkeologane grov fram fleire skjelett av husdyr
  2. ytre vernande lag av horn, kalk eller kitin hos virvellause dyr
  3. berande konstruksjon som noko er bygd opp rundt;
    stativ, ramme
    Døme
    • arbeidarane har allereie reist skjelettet til huset;
    • det er berre skjelettet att av tårnet
  4. grunndrag eller skjema som ei framstilling eller liknande er bygd på;
    Døme
    • skjelettet til artikkelen er klart

Faste uttrykk

  • skjelett i skapet
    noko ubehageleg, til dømes umoralsk eller kriminelt, frå fortida som ein vil halde skjult
    • leiaren hadde fleire skjelett i skapet
Artikkelside

skjede

substantiv hankjønn

Opphav

frå bokmål; samanheng med norrønt skeiðir ‘slire’

Tyding og bruk

gang mellom ytre kjønnsorgan og livmor hos kvinne eller ho av pattedyr;
Artikkelside
Side 1 av 22