Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
417 treff

Bokmålsordboka 206 oppslagsord

ytre 3

verb

Opphav

lavtysk uteren; beslektet med ut og ytre (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ikke ytre noe om saken
    • også refleksivt:
      • hun ytret seg ikke i saken
  2. refleksivt: vise seg
    Eksempel
    • fortrengninger kan ytre seg som aggressivitet
Artikkelside

ytre 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av ytre (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • et sympatisk ytre
Artikkelside

ytre 2

adjektiv

Opphav

norrønt ýtri, egentlig komparativ av ut; jamfør ytterst

Betydning og bruk

  1. som ligger lenger ut mot havet, til siden eller lignende
    Eksempel
    • fylkets ytre distrikter;
    • ytre høyre på fotballaget;
    • de ytre rom – rom som loft, kjeller, boder og toalett
  2. som angår utseende eller overflate
    Eksempel
    • de viser en ytre likhet med hverandre
Artikkelside

sette i

Betydning og bruk

ytre seg med kraft;
Sjå: sette
Eksempel
  • sette i et skrik
Artikkelside

manifestere seg

Betydning og bruk

vise seg, ytre seg;
Eksempel
  • manifestere seg som politisk radikal
Artikkelside

det er ikke gull alt som glimrer

Betydning og bruk

en må ikke dømme bare ut fra et fint ytre;
ikke alt som ser fint ut, er verdifullt;
Sjå: glimre, gull
Artikkelside

la seg forlyde med

Betydning og bruk

Artikkelside

brenne løs

Betydning og bruk

Sjå: brenne
  1. avfyre (mange) skudd
    Eksempel
    • han grep hagla og brente løs
  2. sende av gårde ball med stor kraft
    Eksempel
    • han brente løs med høyrebeinet
  3. ytre seg kontant og bryskt
    Eksempel
    • hun brenner løs mot toppledelsen
Artikkelside

en plass i sola

Betydning og bruk

gunstige ytre forhold, framtredende plass;
Sjå: sol
Artikkelside

ikke skue hunden på hårene

Betydning og bruk

ikke dømme noen etter det ytre;
Sjå: hund, hår, skue
Artikkelside

Nynorskordboka 211 oppslagsord

ytre 3

ytra

verb

Opphav

samanheng med ytre (2 og ut

Tyding og bruk

  1. setje lenger ut;
    ta, rydde bort;
    refleksivt:

Faste uttrykk

  • ytre seg
    kome lenger ut;
    om vind: bli meir vestleg
Artikkelside

ytre 4

ytra

verb

Opphav

lågtysk uteren; samanheng med ytre (2

Tyding og bruk

  1. seie si meining
    Døme
    • han ytra litt om det;
    • ytre tvil om noko;
    • kvifor har du ikkje ytra frampå før?
    • òg refleksivt:
  2. refleksivt: syne seg, vise seg, gje seg utslag
    Døme
    • misunninga hans ytra seg på ymse vis

Faste uttrykk

  • ytre seg
    • uttale seg
    • vise seg;
      gje seg utslag
      • misunninga hans ytra seg på ymse vis
Artikkelside

ytre 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ytre (2

Tyding og bruk

Døme
  • han er lite nøye med sitt ytre
Artikkelside

ytre 2

adjektiv

Opphav

norrønt ýtri

Tyding og bruk

  1. som er, ligg lengst ute, lengst frå sentrum;
    òg: som ligg nærmare havet eller havstranda
    Døme
    • rive av det ytre bordlaget;
    • i dei ytre byområda;
    • dei ytre delane av fylket;
    • på ytre sida;
    • fare ytre leia – skipsleia lengst ut mot havet
    • i fotball:
      • spele ytre venstre (høgre) – spele ving;
      • ein ytre planet – planet som har bana si utanfor jordbana
  2. som gjeld, vedkjem overflate, utside eller utsjånad;
    òg: som er audsynt, lett synleg;
    som gjeld, verkar sterkt utetter (men som ikkje femner om det eigenlege, vesentlege);
    Døme
    • eit ytre sår;
    • ytre brigde, former;
    • ytre ære;
    • mange legg lite vekt på slike ytre ting;
    • på det ytre planet;
    • det reint ytre ortografiske;
    • den ytre ramma for motivvalet;
    • det ytre i Tidemands kunst – teknikken
  3. som har opphavet sitt i, samanheng med tilhøve utanfor eins eiga indre verd;
    som kjem, verkar utanfrå
    Døme
    • ytre påverknad;
    • ei ytre årsak;
    • ytre krefter;
    • ytre fiendar

Faste uttrykk

  • i det ytre
    å sjå til;
    tilsynelatande
    • i det ytre ein hyggjeleg mann
  • ytre sekresjon
    i medisin: sekresjon til huda eller til eit av holromma i lekamen, til skilnad frå indre sekresjon
Artikkelside

øyra, øyre 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eyra n

Tyding og bruk

  1. ytre, synlege delen av kvart av dei to høyreorgana hos menneske og virveldyr;
    Døme
    • ha store, utståande øyre;
    • ha ringar i øyra;
    • gjere tjukke øyre – låst ikkje høyre
    • brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging, i uttrykk:
      • ein skal høyre mykje før øyra dett av;
      • (til) opp over (el. under) øyra – i særs høg grad;
      • sitje i skuld (til) opp over (el. under) øyra
  2. samnamn på den ikkje synlege delen av høyreorganet med øyregangen, mellomøyret og det indre øyret (med høyrenerven)
    Døme
    • vaske seg i øyra;
    • ha voks i øyra;
    • få dottar i øyra;
    • det susar i øyra
  3. øyre (II,1 og 2) brukt særleg med tanke på at det tek opp og formidlar høyrselsinntrykk
    Døme
    • ein svak lyd nådde øyra;
    • leggje øyret til og lytte;
    • halde seg for øyra – dekkje øyra for å sleppe å høyre;
    • høyre dårleg på høgre øyret;
    • ha gode øyre;
    • han har ikkje øyre på den sida – han læst ikkje høyre noko
    • i mange faste uttrykk med tyding: evne, vilje til å høyre eller leggje merke til;
      velvilje, interesse for noko som blir sagt
      • ha øyra med seg;
      • høyre, lytte med eit halvt øyre – utan å høyre skikkeleg etter, utan konsentrasjon
  4. sans (for musikk, tonar)
    Døme
    • ha godt øyre
  5. utståande, øyreliknande del av noko
    Døme
    • øyra på ei gryte

Faste uttrykk

  • gå inn av det eine øyret og ut av det andre
    bli gløymd like snart som ein høyrer det
  • ha øyre for
    bry seg om;
    ha sans for
    • ha øyre for musikk
  • ha øyre for
    ha sans for
  • ha øyret til
    få (nokon) til å lytte og anse på det som blir sagt
  • halde i øyra
    passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
  • ikkje tørr bak øyra
    (eigl om nyfødd barn som er fuktig bak øyra) for liten, for ung, for umogen
  • ikkje vilje høyre på det øyret
    avvise noko som ein annan nemner
  • sitje med lange øyre
    lytte nysgjerrig
  • spisse øyra
    høyre godt etter
    • no må de spisse øyra!
    • dei spissa øyra da ho fortalde om hendinga
  • tute øyra fulle med
    stadig ta opp att eller mase på (nokon) (med noko)
Artikkelside

ein plass i sola

Tyding og bruk

særs gode ytre vilkår;
framståande plass;
Sjå: sol
Artikkelside

ytre leia

Tyding og bruk

Sjå: lei, ytre
Døme
  • fare ytre leia
Artikkelside

land og strand

Tyding og bruk

indre og ytre strok;
mange stader;
heile landet;
Sjå: land, strand
Døme
  • fare land og strand rundt
Artikkelside

det er ikkje gull alt som glimrar

Tyding og bruk

ein må ikkje døme berre ut frå eit fint ytre;
ikkje alt som ser fint ut, er verdifullt;
Sjå: glimre, gull
Artikkelside

skinet bedreg

Tyding og bruk

det ytre kan gje feil inntrykk;
Sjå: bedra, skin
Artikkelside
Side 1 av 22