Avansert søk

413 treff

Bokmålsordboka 205 oppslagsord

yrke 3

verb

Opphav

norrønt yrkja; jamfør yrke (2

Betydning og bruk

yrke 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

hverdagene i uka
Eksempel
  • slite hardt hele yrka

yrke 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt yrki

Betydning og bruk

arbeid som en lever av eller er utdannet til;
Eksempel
  • lære seg et yrke;
  • utdanne seg i et yrke;
  • være skredder av yrke

stand 3

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som stand (1

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: hver av de sosiale gruppene samfunnet i middelalderen var delt inn i
    Eksempel
    • geistlighet, adel, borgere og bønder var de fire stender i middelalderens samfunn;
    • hver stand hadde sine plikter og rettigheter
  2. etterledd som karakteriserer yrke;

tjenesteytende

adjektiv

Betydning og bruk

som tilbyr en type tjeneste eller service
Eksempel
  • jobbe i et tjenesteytende yrke

Faste uttrykk

  • tjenesteytende næring
    type næringsvirksomhet som omfatter blant annet transport og handel;
    tertiærnæring

tjenesteyrke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tjenesteytende yrke;

terapeut

substantiv hankjønn

Uttale

terapæuˊt, terapøi´t

Opphav

fra gresk ‘tjener, pleier’

Betydning og bruk

person som driver eller har til yrke å drive terapi

tannlege

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person med odontologisk utdanning som har til yrke å arbeide med tannbehandling
Eksempel
  • utdanne seg til tannlege;
  • bestille time hos tannlegen

omstille seg

Betydning og bruk

tilpasse seg nye forhold;
Eksempel
  • omstille seg til et nytt yrke

gå gradene

Betydning og bruk

avansere steg for steg (i yrke eller lignende);
Se: grad

Nynorskordboka 208 oppslagsord

yrkje, yrke

yrkja, yrka

verb

Opphav

norrønt yrkja, i avlydshøve til verk (2

Tyding og bruk

lage til;
drive (på) med;
verke (for), arbeide (for)
Døme
  • det ættene yrkte i tusen år;
  • yrkje for ei sak

yrke 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør yrk (2

Tyding og bruk

Døme
  • helg og yrke

yrke 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt yrki

Tyding og bruk

arbeid som ein lever av eller er utdanna til;
Døme
  • ho hadde eit interessant yrke;
  • han var lærar av yrke;
  • lære seg eit yrke

yrk 2

adjektiv

Opphav

norrønt yrkr; jamfør vyrk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein yrk dag
  2. brukt som substantiv i inkjekjønn: kvardag, yrkedag
    Døme
    • i dag er det yrkt

Faste uttrykk

  • både yrkt og heilagt
    både kvardag og helg
    • drive på seint og tidleg, yrkt og heilagt

stand 3

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå tysk; same opphav som stand (1

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: kvar av de sosiale gruppene samfunnet i mellomalder var delte inn i
    Døme
    • presteskapet, adelen, borgarane og bøndene var dei fire stendene i mellomaldersamfunnet;
    • kvar stand hadde sine plikter og rettar
  2. etterledd som karakteriserer yrke;

tenesteyrke, tenestyrke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tenesteytande yrke;

terapeut

substantiv hankjønn

Uttale

terapæuˊt eller  terapøi´t

Opphav

frå gresk ‘tenar, pleiar’

Tyding og bruk

person som driv eller har til yrke å drive terapi

teppeleggjar, teppeleggar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som har til yrke å leggje teppe

tenesteytande

adjektiv

Tyding og bruk

som tilbyr ein type teneste eller service
Døme
  • jobbe i eit tenesteytande yrke

Faste uttrykk

  • tenesteytande næring
    type næringsverksemd som omfattar mellom anna transport og handel;
    tertiærnæring

tannlege, tannlækjar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person med odontologisk utdanning som har til yrke å arbeide med tannbehandling
Døme
  • utdanne seg til tannlege;
  • få ein time hos tannlegen