Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
412 treff

Bokmålsordboka 205 oppslagsord

yrke 3

verb

Opphav

norrønt yrkja; jamfør yrke (2

Betydning og bruk

Artikkelside

yrke 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

hverdagene i uka
Eksempel
  • slite hardt hele yrka
Artikkelside

yrke 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt yrki

Betydning og bruk

arbeid som en lever av eller er utdannet til;
Eksempel
  • lære seg et yrke;
  • utdanne seg i et yrke;
  • være skredder av yrke
Artikkelside

sminkør

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har til yrke å sminke (2
Eksempel
  • de hadde time hos sminkøren
Artikkelside

telefonmontør

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har som yrke å installere eller reparere telefoner og ledningsnett
Artikkelside

telegrafist

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

om eldre forhold: person som har til yrke å betjene en telegraf (1);
person som sender og mottar telegram
Artikkelside

tekniker

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk, av teknikk

Betydning og bruk

  1. fagperson med teknisk utdanning og som arbeider med de tekniske delene av et fag eller yrke;
    jamfør ingeniør
  2. person som utfører noe med stor praktisk dyktighet
    Eksempel
    • av de store pianistene er dette den største teknikeren
Artikkelside

stand 3

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som stand (1

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: hver av de sosiale gruppene samfunnet i middelalderen var delt inn i
    Eksempel
    • geistlighet, adel, borgere og bønder var de fire stender i middelalderens samfunn;
    • hver stand hadde sine plikter og rettigheter
  2. etterledd som karakteriserer yrke;
Artikkelside

tjenesteytende

adjektiv

Betydning og bruk

som tilbyr en type tjeneste eller service
Eksempel
  • jobbe i et tjenesteytende yrke

Faste uttrykk

  • tjenesteytende næring
    type næringsvirksomhet som omfatter blant annet transport og handel;
    tertiærnæring
Artikkelside

tjenesteyrke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tjenesteytende yrke;
Artikkelside

Nynorskordboka 207 oppslagsord

yrkje, yrke

yrkja, yrka

verb

Opphav

norrønt yrkja, i avlydshøve til verk (2

Tyding og bruk

lage til;
drive (på) med;
verke (for), arbeide (for)
Døme
  • det ættene yrkte i tusen år;
  • yrkje for ei sak
Artikkelside

yrke 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør yrk (2

Tyding og bruk

Døme
  • helg og yrke
Artikkelside

yrke 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt yrki

Tyding og bruk

arbeid som ein lever av eller er utdanna til;
Døme
  • ho hadde eit interessant yrke;
  • han var lærar av yrke;
  • lære seg eit yrke
Artikkelside

yrk 2

adjektiv

Opphav

norrønt yrkr; jamfør vyrk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein yrk dag
  2. brukt som substantiv i inkjekjønn: kvardag, yrkedag
    Døme
    • i dag er det yrkt

Faste uttrykk

  • både yrkt og heilagt
    både kvardag og helg
    • drive på seint og tidleg, yrkt og heilagt
Artikkelside

telegrafist

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

om eldre forhold: person som har til yrke å operere ein telegraf (1);
person som sender og tek imot telegram (1)
Artikkelside

teknikar

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av teknikk

Tyding og bruk

  1. fagperson med teknisk utdanning og som gjer dei tekniske delane av eit fag eller yrke;
    jamfør ingeniør
  2. person som utfører noko med stor praktisk dugleik
    Døme
    • som fotballspelar er han ein glimrande teknikar
Artikkelside

stand 3

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå tysk; same opphav som stand (1

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: kvar av de sosiale gruppene samfunnet i mellomalder var delte inn i
    Døme
    • presteskapet, adelen, borgarane og bøndene var dei fire stendene i mellomaldersamfunnet;
    • kvar stand hadde sine plikter og rettar
  2. etterledd som karakteriserer yrke;
Artikkelside

tenesteyrke, tenestyrke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tenesteytande yrke;
Artikkelside

terapeut

substantiv hankjønn

Uttale

terapæuˊt eller  terapøi´t

Opphav

frå gresk ‘tenar, pleiar’

Tyding og bruk

person som driv eller har til yrke å drive terapi
Artikkelside

teppeleggjar, teppeleggar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som har til yrke å leggje teppe
Artikkelside