Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
365 treff
Bokmålsordboka
180
oppslagsord
yrke
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
yrkja
;
jamfør
yrke
(
2
II)
Betydning og bruk
arbeide
arkaiserende
: dikte
Artikkelside
yrke
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fellesbetegnelse på arbeidsdagene i uka
Eksempel
slite hardt hele yrka
Artikkelside
yrke
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
yrki
‘arbeid’, i avlydsforhold til
II verk
Betydning og bruk
fast lønnet arbeid, livsstilling
Eksempel
lære seg et
yrke
;
utdanne seg i et
yrke
;
være skredder av
yrke
nå
sjelden
:
materiale
,
stoff
,
virke
(
1
I
, 2)
Artikkelside
sjåfør
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
, opprinnelig ‘fyrbøter’, av
chauffer
‘varme opp’
Betydning og bruk
bilfører, særlig person som har til yrke å kjøre bil
som etterledd i ord som
drosjesjåfør
trailersjåfør
Artikkelside
sjømann
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sjómaðr
Betydning og bruk
person som har sjøfart til yrke
Artikkelside
skuespilleryrke
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
yrke som skuespiller
Artikkelside
grad
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
gradus
‘skritt, trinn’
Betydning og bruk
steg
(1)
på en konkret eller abstrakt skala
;
nivå
(2)
,
utstrekning
(2)
,
monn
(2)
;
intensitet, styrke
Eksempel
i den
grad
en kan snakke om ytringsfrihet
;
landet har høy
grad
av selvforsyning
;
i hvilken
grad
er det tilrådelig?
saken var i høyeste grad alvorlig
som etterledd i ord som
vanskegrad
utviklingstrinn
,
rang
(
1
I)
,
nivå
Eksempel
embetseksamen av høyere
grad
;
en akademisk
grad
;
majors
grad
som etterledd i ord som
doktorgrad
generalsgrad
offisersgrad
i språkvitenskap
: betegnelse for formene positiv, komparativ
eller
superlativ av et adjektiv (
eller
adverb)
Eksempel
norske adjektiver bøyes i grad (lys – lysere – lysest) og genus
i matematikk
:
potens
(2)
Eksempel
en ligning av første, andre eller tredje grad har den ukjente i første, andre eller tredje potens
enhet for vinkelmål som svarer til
¹⁄₉₀
av en rett vinkel eller
¹⁄₃₆₀
av en sirkel
;
jamfør
gon
Eksempel
en vinkel på 60 grader
;
et vinkelmål på 60°
enhet som en meridian
eller
en parallellsirkel inndeles i
Eksempel
71 grader nord
;
Tromsø by ligger på 67° nord
som etterledd i ord som
breddegrad
lengdegrad
enhet for temperatur
Eksempel
vann koker ved 100 grader celsius (100 °C)
;
det er nesten 30 grader ute nå
Faste uttrykk
i/til en viss grad
delvis
jeg vil til en viss grad gi dem rett
;
i en viss grad kan en tolke resultatet negativt
forhør av tredje grad
forhør under tortur
gå gradene
avansere steg for steg (i yrke
eller lignende
)
stige i gradene
rykke opp
;
avansere
så til de grader
brukt forsterkende
;
veldig, innmari
han overdriver så til de grader
Artikkelside
servitør
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
, fra
latin
;
jamfør
servere
Betydning og bruk
person som har servering som yrke
;
kelner
,
oppvarter
Eksempel
faglærte servitører
Artikkelside
serviceyrke
,
sørvisyrke
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tjenesteytende
yrke
;
yrke i en
servicenæring
Eksempel
å være bussfører er et
serviceyrke
Artikkelside
hylle
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
hjell
Betydning og bruk
vannrett bord eller plate beregnet til å legge
eller
sette noe på
Eksempel
vi måtte sette opp flere
hyller
for å få plass til bøkene
;
tekanna stod til pynt på en hylle
som etterledd i ord som
peishylle
vegghylle
møbel med flere vannrette bord over hverandre festet til sidevegger
Eksempel
det står en hylle mot den ene veggen
som ettterledd i ord som
bokhylle
krydderhylle
tallerkenhylle
avsats i fjellvegg
;
berghylle
Eksempel
sauen falt ned på en
hylle
under stupet
Faste uttrykk
fra/på øverste hylle
blant de eller det beste
hente spillere fra øverste hylle
;
hun kan plukke trenerjobber på øverste hylle
komme på rett hylle
komme på rett plass i livet
;
ha et yrke som svarer til de evner og interesser en har
legge noe på hylla
slutte med noe
han la fotballkarrieren på hylla
Artikkelside
Nynorskordboka
185
oppslagsord
yrke
,
yrkje
yrka, yrkja
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
yrkja
, i avlydshøve til
II verk
Tyding og bruk
lage til
;
drive (på) med
;
verke (for), arbeide (for)
det ættene yrkte i tusen år
;
yrke
for ei sak
òg: lage til (dikt)
;
dikte
det kvadet han hadde yrkt om dei
Artikkelside
yrke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
yrk
(
2
II)
Tyding og bruk
yrkedag
,
vyrke
(
1
I)
,
yrk
(
1
I)
Døme
helg og yrke
Artikkelside
yrke
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
yrki
;
i avlydshøve til
II verk
Tyding og bruk
arbeid
;
særleg
: arbeid som ein vanleg driv med og lever av
;
fast lønt arbeid
;
livsstilling
Døme
bakaryrke
;
låglønsyrke
;
tillitsyrke
;
ho hadde eit interessant yrke
;
han var lærar av yrke
;
velje yrke
;
lære seg eit yrke
tilfang
,
emne
(
1
I)
,
vyrke
(
2
II)
Artikkelside
yrk
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
yrkr
;
jamfør
vyrk
Tyding og bruk
vyrk
(2)
ein yrk dag
som
substantiv
, nøytrum:
i dag er det yrkt
–
kvardag, yrkedag
Faste uttrykk
både yrkt og heilagt
både kvardag og helg
Artikkelside
sjømann
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sjómaðr
Tyding og bruk
person som har sjøfart til yrke
Artikkelside
sjåfør
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
, opphavleg ‘fyrbøtar’, av
chauffer
‘varme opp’
Tyding og bruk
bilførar, særleg person som har til yrke å køyre bil
som etterledd i ord som
drosjesjåfør
trailersjåfør
Artikkelside
skodespelaryrke
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
yrke som skodespelar
Artikkelside
hylle
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng med
hjell
Tyding og bruk
vassrett bord eller plate, festa på vegg, i skap eller liknande, til å leggje eller setje ting på
Døme
ein reol med mange hyller
;
leggje middagsmaten på ei hylle i kjøleskapet
som etterledd i ord som
peishylle
vegghylle
møbel med fleire vassrette bord over kvarandre festa til sidevegger
Døme
setje bøker i hylla
som etterledd i ord som
bokhylle
krydderhylle
tallerkhylle
avsats i fjellvegg
;
berghylle
Døme
ei hylle i fjellet
Faste uttrykk
frå/på øvste hylle
blant dei eller det beste
plukke musikarar frå øvste hylle
;
dei kan velje på øvste hylle av gode stader å bu
kome på rett hylle
kome på rett plass i livet
;
ha eit yrke som svarer til dei evner og interesser ein har
leggje noko på hylla
slutte med noko
ho har lagt lærarjobben på hylla
Artikkelside
kome på rett hylle
Tyding og bruk
kome på rett plass i livet
;
ha eit yrke som svarer til dei evner og interesser ein har
;
Sjå:
hylle
Artikkelside
gjere
gjera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
gera, gøra
Tyding og bruk
framkalle, få til
;
arbeide (til), lage, produsere, skape
Døme
gjere eit vers
;
stolar og bord er gjorde av tre
;
dei har gjort ein god jobb
;
det er godt gjort
;
øving gjer meister
;
gjere opp varme
;
gjere
ein tabbe
;
gjere
ein dårleg figur
;
gjere eit godt inntrykk
;
gjere
det godt
;
gjere
ende på noko
;
gjere seg opp ei meining om noko
;
desse bøkene gjorde han til ein kjend forfattar
;
ho ville gjere det sjølv
setje i verk
;
utføre, utrette
Døme
gjere
noko for nokon
;
gjere nokon ei teneste
;
gjere
godt arbeid
;
gjere
ei reise
;
gjere
eit forsøk
;
gjere leksene
;
gjere
opp rekneskapen
;
gjere
sitt beste
;
gjere
seg umak med noko
;
gjere
krav på noko
;
gjere
bruk av noko
;
kva skal ein
gjere
med det?
gjort er gjort
;
lettare sagt enn gjort
drive med
;
sysle med
Døme
ha mykje å
gjere
;
ikkje ha noko anna å gjere
;
kva gjer du for tida?
få til å bli
Døme
gjere det lettare for komande generasjonar
;
gjere
nokon glad
;
dette gjer godt
;
gjere
noko godt att
;
gjere
seg interessant
;
gjere
seg kjend med noko
;
gjere
alvor av noko
;
kjærleik gjer blind
;
gjere
reint
;
gjere
det slutt
;
gjere
nokon merksam på noko
;
gjere seg klar
;
gjere seg nytte av noko
bere seg åt
;
te seg
;
handle
Døme
gjere
nokon imot
;
gjere
vel imot nokon
;
det gjer du rett i
;
gjer som eg seier!
ha å seie
Døme
dette gjer ingen ting frå eller til
;
det gjer sitt
;
kva gjer vel det?
fare over, sjå ferdig
Døme
gjere
Paris på tre dagar
ha eller oppnå (av fart)
Døme
skipet gjer stor fart
med avføring som underforstått objekt:
skite
(
2
II)
Døme
gjere på seg
;
gjere i buksa
;
gjere seg ut
brukt i staden for eit anna verb eller for å forsterke ei utsegn
Døme
sit du bra? Ja, det gjer eg
;
drikke gjer han støtt
;
snakke kan de gjere seinare
Faste uttrykk
få med noko/nokon å gjere
få skjenn eller straff av nokon
kjem han igjen, skal han få med meg å gjere
få kontakt med eller blir kjent med noko eller nokon
eit yrke der ein får med mange menneske å gjere
gjer så vel
ver så god
gjer vel
brukt for å be om eller oppmode om noko
gjer vel å sende meg boka!
gjer vel og sit!
gjere av
plassere
dei veit ikkje kor dei skal gjere av seg
;
kor har du gjort av pengane?
gjere det av med
øydeleggje
den sterke vinden har gjort det av med låven
drepe
han ville gjere det av med reven og henta rifla
gjere etter
herme, kopiere
ho lærde ved å sjå på og gjere etter
gjere greie for
klargjere, forklare
dette skal dei gjere greie for
gjere lite av seg
vere anonym
han har gjort lite av seg på Stortinget
gjere med barn
gjere gravid
gjere nokon noko
skade nokon
eg har ikkje tenkt å gjere deg noko
gjere om
endre
gjere om vedtaket
;
gjere om lokala til kontor
gjere opp fisk
sløye
fisk
gjere opp for seg
betale det ein skylder
gjere opp med
få ende på eit (økonomisk) tvistemål
gjere opp med banken
hemne seg på
få tak i han, eg skal gjere opp med han!
forsone seg med
gjere opp med fortida
gjere seg noko
bli skadd eller plaga
har ho gjort seg noko?
gjere seg sjølv
vere lett
ingenting gjer seg sjølv
gjere seg til
skape seg
;
lage grimasar
dei tok til å smiske og gjere seg til
gjere seg
gjere betre eller venare
;
ta seg ut
;
setje ein spiss på
litt lauk i sausen gjer seg
;
det gjer seg med litt song
;
blomane gjer seg der i kroken
gjere som om
te seg som
;
låst
han gjorde som om han ikkje forstod
gjere store auge
sperre auga opp av undring
gjere åt
skade, tyne
lækje (ein sjukdom, særleg med magiske råder)
ha med noko/nokon å gjere
vere i hopehav med
;
halde på med
ha mykje med kvarandre å gjere
kome ved
;
angå
kva har dette med saka å gjere?
la seg gjere
vere mogleg
han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
mindre kan ikkje gjere det
det er nok
;
det greier seg
det var sølv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det
om å gjere
viktig
det er lite om å gjere
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 19
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100