Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
15 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

votum

substantiv intetkjønn

Opphav

latin ‘løfte, ønske’, av vovere ‘love høytidelig’

Betydning og bruk

stemme avgitt i avstemning (med muntlig eller skriftlig begrunnelse)
Eksempel
  • mistillitsvotum, særvotum;
  • avgi votum;
  • dissenterende votum
Artikkelside

mistillitsvotum

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

vedtak i en (parlamentarisk) forsamling om at den ikke lenger har tillit til regjeringen, styret eller lignende;
jamfør votum
Eksempel
  • få mistillitsvotum;
  • statsråden gikk av etter mistillitsvotum
Artikkelside

særvotum

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

særlig votum, dissenterende votum
Artikkelside

førstvoterende

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i jus: person (for eksempel høyesterettsdommer) som avgir sitt votum først
Artikkelside

votiv-

i sammensetning

Opphav

latin votivus, av votum

Betydning og bruk

i sammensetninger: som er lovet som takk(offer) til en guddom, en helgen eller til kirken
Artikkelside

votere

verb

Opphav

gjennom engelsk, fransk, fra middelalderlatin, av latin votum; se votum

Betydning og bruk

stemme, holde avstemning
Eksempel
  • votere for, imot noe;
  • votere over et forslag

Faste uttrykk

  • votere inn
    stemme inn (i et styreeller lignende)
  • votere ned
    stemme over og forkaste
Artikkelside

stemme 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • høre en kjent stemme;
    • skjelve i stemmen;
    • en indre stemme
  2. i flerstemmig sang og musikk:
    Eksempel
    • altstemme, bass-stemme, førstestemme, annenstemme, overstemme, solostemme, understemme;
    • stemmene i et orkester
    • visst antall piper i et orgelregister
  3. votum som avgis ved avstemning eller valg
    Eksempel
    • bli valgt til formann med 27 mot 11 stemmer;
    • avgi stemme;
    • telle stemmer
Artikkelside

Nynorskordboka 8 oppslagsord

votum

substantiv inkjekjønn

Opphav

latin ‘lovnad, ynske’, av vovere ‘love høgtideleg’

Tyding og bruk

røyst gjeven i ei røysting;
skriftleg eller munnleg grunngjeving for røysting;
utfall av røysting
Døme
  • mistillitsvotum;
  • særvotum
Artikkelside

mistillitsvotum

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vedtak i ei (parlamentarisk) forsamling om at ho ikkje lenger har tillit til regjeringa, styret eller liknande;
jamfør votum
Døme
  • få mistillitsvotum;
  • regjeringa gjekk av etter mistillitsvotum
Artikkelside

førstvoterande, fyrstvoterande

adjektiv

Tyding og bruk

i jus: person (til dømes høgsterettsdomar) som gjev sitt votum først
Artikkelside

votiv-

i samansetning

Opphav

latin votivus av votum; sjå votum

Tyding og bruk

som er lova eller gjeven som takk(offer) til ein guddom, eit heilagmenne eller kyrkja
Artikkelside

votere

votera

verb

Opphav

gjennom engelsk, fransk, frå mellomalderlatin av, latin votum; sjå votum

Tyding og bruk

røyste, halde røysting;

Faste uttrykk

  • votere inn
    røyste inn (i eit styre e l)
  • votere ned
    røyste over og vrake
Artikkelside

særvotum

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

særleg votum;
dissenterande votum
Artikkelside

røyst

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt raust, samanheng med rausa ‘snakke’

Tyding og bruk

  2. Døme
    • ein song for fire røyster
  3. valrøyst, votum;
    Døme
    • framlegget vart vedteke mot ti røyster
Artikkelside

dissens

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør dissentere

Tyding og bruk

dissenterande votum eller særvotum frå eit mindretal
Artikkelside