Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
16 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

votum

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘løfte, ønske’, av vovere ‘love høytidelig’

Betydning og bruk

stemme avgitt i avstemning (med muntlig eller skriftlig begrunnelse);
resultat av avstemning
Eksempel
  • avgi votum;
  • dissenterende votum
Artikkelside

votere

verb

Opphav

gjennom engelsk eller fransk, fra middelalderlatin, av latin votum ‘løfte, ønske’; jamfør votum

Betydning og bruk

holde avstemning;
Eksempel
  • votere for noe;
  • votere mot noe;
  • de voterte over forslaget

Faste uttrykk

  • votere inn
    stemme inn (i et parti, styre eller lignende)
    • hun ble votert inn på tredje plass
  • votere ned
    stemme over og forkaste
Artikkelside

stemme 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. lyd som kommer fra taleorganene til mennesker;
    Eksempel
    • høre en kjent stemme;
    • skjelve i stemmen;
    • ha en praktfull stemme;
    • en indre stemme
  2. (person eller instrument som har et) enstonig parti i flerstemmig sang eller samspill
    Eksempel
    • stemmene i et orkester
  3. votum som avgis ved valg eller avstemming
    Eksempel
    • avgi stemme;
    • telle stemmer;
    • bli valgt til formann med 27 mot 11 stemmer

Faste uttrykk

  • gi stemme til
    • formidle på vegne av (noen)
      • gi stemme til de som blir oversett
    • framføre replikker til personer eller figurer på film, særlig tegnefilm;
      stemmelegge
      • han gir stemme til det snakkende eselet
Artikkelside

votiv-

i sammensetning

Opphav

av latin votivus, av vovere ‘avgi løfte’; beslektet med votum

Betydning og bruk

som er lovet eller gitt som takk til en gud, en helgen eller en helligdom;
i ord som votivfunn og votivgave
Artikkelside

særvotum

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

særlig votum (som er forskjellig fra flertallet);
dissenterende votum
Artikkelside

førstvoterende

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i jus: person (for eksempel høyesterettsdommer) som avgir sitt votum først
Artikkelside

mistillitsvotum

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

vedtak i en (parlamentarisk) forsamling om at den ikke lenger har tillit til regjeringen, styret eller lignende;
jamfør votum
Eksempel
  • få mistillitsvotum;
  • statsråden gikk av etter mistillitsvotum
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

votum

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘lovnad, ynske’, av vovere ‘love høgtideleg’

Tyding og bruk

røyst gjeven i ei røysting (med skriftleg eller munnleg grunngjeving);
utfall av røysting
Døme
  • eit klart, folkeleg votum;
  • dissenterande votum
Artikkelside

votere

votera

verb

Opphav

gjennom engelsk eller fransk, frå mellomalderlatin, av latin votum ‘lovnad, ynske’; jamfør votum

Tyding og bruk

halde røysting;
Døme
  • votere for noko;
  • votere mot noko;
  • dei voterte over forslaget

Faste uttrykk

  • votere inn
    røyste inn (i eit parti, styre eller liknande)
    • votere inn nye medlemer
  • votere ned
    røyste over og vrake
Artikkelside

stemme 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. lyd som kjem frå taleorgana til menneske;
    Døme
    • høyre ei kjend stemme;
    • han skjelv i stemma;
    • ei indre stemme
  2. (person eller instrument som har eit) einstonig parti i samsong eller samspel;
    Døme
    • korverk med fire stemmer
  3. votum som blir gjeve ved val eller avstemming;
    Døme
    • gje si stemme på valdagen;
    • telje stemmer;
    • bli valt til forkvinne i arbeidsgruppa

Faste uttrykk

  • gje stemme til
    • formidle på vegner av (nokon)
      • gje stemme til dei som ikkje blir høyrt
    • seie replikkar til personar eller figurar på film, særleg teiknefilm;
      stemmeleggje
      • skodespelarar gjev stemme til dei ulike rollene
Artikkelside

votiv-

i samansetning

Opphav

av latin votivus, av vovere ‘love høgtideleg’; samanheng med votum

Tyding og bruk

som er lova eller gjeven som takk til ein gud, ein helgen eller ein heilagdom;
i ord som votivfunn og votivgåve
Artikkelside

særvotum

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

særleg votum (som er forskjellig frå fleirtalet);
dissenterande votum
Artikkelside

mistillitsvotum

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vedtak i ei (parlamentarisk) forsamling om at ho ikkje lenger har tillit til regjeringa, styret eller liknande;
jamfør votum
Døme
  • få mistillitsvotum;
  • regjeringa gjekk av etter mistillitsvotum
Artikkelside

dissens

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør dissentere

Tyding og bruk

dissenterande votum eller særvotum frå eit mindretal
Artikkelside

førstvoterande, fyrstvoterande

adjektiv

Tyding og bruk

i jus: person (til dømes høgsterettsdomar) som gjev sitt votum først
Artikkelside

røyst

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt raust, samanheng med rausa ‘snakke’

Tyding og bruk

  1. lyd som kjem frå taleorgana til menneske eller dyr;
    Døme
    • han har ei djup røyst;
    • røystene frå distriktet må bli høyrde;
    • røysta frå samvitet plaga henne dag og natt
  2. (person eller instrument som har eit) eintonig parti i samsong eller samspel;
    Døme
    • ein song for fire røyster
  3. votum som blir gjeve ved avrøystingar eller val;
    Døme
    • framlegget vart vedteke mot ti røyster
Artikkelside