Nynorskordboka
dissentere
dissentera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dissenteraå dissentere | dissenterer | dissenterte | har dissentert | dissenter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| dissentert + substantiv | dissentert + substantiv | den/det dissenterte + substantiv | dissenterte + substantiv | dissenterande |
Opphav
frå latin ‘ha ei anna meining’Tyding og bruk
ha eller hevde avvikande meining;
kome med dissens
Døme
- ein dommar dissenterte