Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
8 treff
Bokmålsordboka
4
oppslagsord
vor
1
I
,
vorr
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
vår
eller
vårr
Opphav
norrønt
vǫr
Betydning og bruk
rygg av stein
eller
grus
;
morene
(2)
Eksempel
en
vor
foran breen
rad av steiner på hver side av en
båtstø
Eksempel
de la til ved
voren
Artikkelside
vor
2
II
,
vorr
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vǫr
‘kjølvann, åretak’ og
vǫrr
‘åretak, bølge’
Betydning og bruk
stripe i sjøen etter båt, fisk, åretak
eller lignende
;
kjølstripe
;
krusning
(1)
Eksempel
de rodde i
vorene
etter oss
stykke en båt siger fram for hvert åretak
Artikkelside
forfordele
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
vorvordelen
,
vor
‘bort fra’ og
vordelen
‘gi fordel’
;
betydningen ‘gi mer enn rimelig’ er trolig påvirket av
fordel
Betydning og bruk
gi noen mindre enn det som er rimelig eller rettferdig
Eksempel
det var en skuffelse å bli forfordelt i arveoppgjøret
;
ikke si at du er krenket og forfordelt
i nyere språkbruk: gi noen mer enn det som er rimelig eller rettferdig
;
favorisere
Eksempel
makthaverne kritiseres for å forfordele sine egne
;
de ble ofte forfordelt med vedtak i deres favør
Artikkelside
for-
2
II
prefiks
Opphav
av
tysk
vor-
eller
ver-
Betydning og bruk
prefiks
(1)
med uklar betydning i en rekke verb
;
i ord som
forbedre
,
forbause
,
fordrive
,
forklare
,
fornekte
,
fornemme
,
forsake
og
fortape
prefiks
(1)
som forsterker betydningen til etterleddet
;
i ord som
forblø
,
forfryse
,
forsove
,
forspise
og
fortie
Artikkelside
Nynorskordboka
4
oppslagsord
vor
1
I
,
vòr
1
I
,
vorr
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
vår
eller
vårr
Opphav
norrønt
vǫr
Tyding og bruk
rygg av stein eller grus
;
morene
(2)
Døme
ein
vor
framfor breen
opplødd stein på éi av
eller
på begge sidene i ei
båtstø
;
steinbryggje
Døme
båten la til ved
voren
Artikkelside
vor
2
II
,
vòr
2
II
,
vorr
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vǫr
‘kjølvatn, åretak’ og
vǫrr
‘åretak, bølgje’
Tyding og bruk
rørsle i vassyta etter noko,
til dømes
ein båt, fisk, fugl, eit åretak
eller liknande
;
kjølstripe
;
krusing
(1)
;
straumkvervel
Døme
dei rodde i
vorane
etter oss
;
voren
etter størja
;
vorane
nedanfor fossen
stykke ein båt sig fram for kvart åretak
Døme
dei rodde alle
vorane
Artikkelside
forfordele
forfordela
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
vorvordelen
,
vor
‘bort frå’ og
vordelen
‘gje fordel’
;
tydinga ‘gje meir enn rimeleg’ truleg påverka av
fordel
Tyding og bruk
gje nokon mindre enn det som er rimeleg
eller
rettvist
;
misbyte
Døme
han kjende seg forfordelt og tilsidesett
;
dei protesterte mot at dei vart forfordelte
i nyare språkbruk: gje nokon meir enn det som er rimeleg
eller
rettvist
;
favorisere
Døme
organisasjonen vart forfordelt med store økonomiske tilskot
;
vi skal forfordele prosjekt som støttar barn og unge
Artikkelside
for-
2
II
prefiks
Opphav
av
tysk
vor-
eller
ver-
Tyding og bruk
prefiks
(1)
med uklar tyding i ei rekkje verb
;
i ord som
forbinde
,
forby
,
fordrive
,
forlange
og
formane
prefiks
(1)
som forsterkar tydinga til etterleddet
;
i ord som
forblø
,
forete
,
forfryse
,
forskreve
,
forsove
og
forteie
Artikkelside