Bokmålsordboka
forfordele
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forfordele | forfordeler | forfordelte | har forfordelt | forfordel! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forfordelt + substantiv | forfordelt + substantiv | den/det forfordelte + substantiv | forfordelte + substantiv | forfordelende |
Opphav
fra lavtysk vorvordelen, vor ‘bort fra’ og vordelen ‘gi fordel’; betydningen ‘gi mer enn rimelig’ er trolig påvirket av fordelBetydning og bruk
- gi noen mindre enn det som er rimelig eller rettferdig
Eksempel
- det var en skuffelse å bli forfordelt i arveoppgjøret;
- ikke si at du er krenket og forfordelt
- i nyere språkbruk: gi noen mer enn det som er rimelig eller rettferdig;
Eksempel
- makthaverne kritiseres for å forfordele sine egne;
- de ble ofte forfordelt med vedtak i deres favør