Bokmålsordboka
vor 2, vorr 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vor | voren | vorer | vorene |
| en vorr | vorren | vorrer | vorrene |
Opphav
norrønt vǫr ‘kjølvann, åretak’ og vǫrr ‘åretak, bølge’Betydning og bruk
Eksempel
- de rodde i vorene etter oss
- stykke en båt siger fram for hvert åretak