Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

vinkle

verb

Opphav

Betydning og bruk

bruke vinkel (4) for å bringe noe i (rett) vinkel;
merke av vinkler
Eksempel
- vinkle opp noe;
- måle og vinkle
presentere noe fra en viss synsvinkel, for eksempel ved å gi nyhetsreportasjer en bestemt form (etter interesser, formål, politiske synspunkter og annet)
Eksempel
- et tidsskrift som vinkler stoffet kritisk

vinklet, vinkla

adjektiv

Opphav

av vinkel eller vinkle

Betydning og bruk

vinkelformet
Eksempel
- en vinklet bygningskropp;
- vinklede lister
brukt som etterledd i sammensetninger: med slik vinkel som førsteleddet angir
- - rettvinklet
  - stumpvinklet

vinkling

substantiv hankjønn

Opphav

Betydning og bruk

synsvinkel en velger å presentere noe fra

Eksempel

vinklingen av stoffet var uheldig;
en interessant vinkling

Nynorskordboka 3 oppslagsord

vinkle

vinkla

verb

Opphav

Tyding og bruk

bruke vinkel (4) for å bringe noko i (rett) vinkel;
merkje av vinklar
Døme
- vinkle opp noko;
- måle og vinkle
presentere noko frå ein viss synsvinkel, til dømes ved å gje nyhendereportasjar ei særskild utforming (etter interesser, føremål, politiske synspunkt og anna)
Døme
- journalisten vinkla stoffet for å gjere det relevant

vinkling

substantiv hokjønn

Opphav

Tyding og bruk

synsvinkel ein vel å presentere noko frå

Døme

ei lokalhistorisk vinkling på framføringa

vinkla

adjektiv

Opphav

av vinkel eller vinkle

Tyding og bruk

vinkelforma
Døme
- ein vinkla levegg;
- ei vinkla list ytst på trappetrinnet
brukt som etterledd i samansetningar: med slik vinkel som førsteleddet nemner
- - rettvinkla
  - stumpvinkla