Bokmålsordboka
rettvinklet, rettvinkla
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| rettvinkla | rettvinkla | rettvinkla | rettvinkla |
| rettvinklet | rettvinklet | rettvinklede | rettvinklede |
| rettvinklete | rettvinklete | ||
Betydning og bruk
som danner eller inneholder en rett vinkel