Bokmålsordboka
vinklet, vinkla
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| vinkla | vinkla | vinkla | vinkla |
| vinklet | vinklet | vinklede | vinklede |
| vinklete | vinklete | ||
Opphav
av vinkel eller vinkleBetydning og bruk
Eksempel
- en vinklet bygningskropp;
- vinklede lister
- brukt som etterledd i sammensetninger: med slik vinkel som førsteleddet angir
- i ord som
- rettvinklet
- stumpvinklet