Avansert søk

23 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

vigsel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vígsla; av vie

Betydning og bruk

  1. kirkelig handling som går ut på at noe blir helliget, lyst hellig, for eksempel ekteskap, ny kirke
    Eksempel
    • bispevigsel, brudevigsel, kirkevigsel
  2. seremoni ved borgerlig innstiftelse av ekteskap
  3. høytidelig åpning for å ta i bruk noe;

vigsler

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har rett til å foreta vigsel

avvigsle

verb

Betydning og bruk

oppheve kirkelig vigsel (1)
Eksempel
  • kapellet er avvigslet og brukes nå til konserter og teaterforestillinger

bispevigsel

substantiv hankjønn

Opphav

av bisp (1

Betydning og bruk

vielse

substantiv hankjønn

Opphav

av vie

Betydning og bruk

det å forene i ekteskap, vigsel
Eksempel
  • kirkelig, borgerlig vielse;
  • vielsen fant sted i Domkirken

vigselmann, vigselsmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

embetsmann som står for (borgerlig) vigsel

kirkevigsel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

-sel

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt -sl, -sla

Betydning og bruk

brukt til å lage substantiv
  1. med abstrakt betydning, i ord som
    Eksempel
    • ferdsel, hørsel, vigsel
  2. med konkret betydning, i ord som
    Eksempel
    • bissel, brensel, gjødsel

Nynorskordboka 15 oppslagsord

vigsel

substantiv hankjønn

vigsle 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vígsla; av vie

Tyding og bruk

  1. kyrkjeleg (1) handling som går ut på at noko blir helga, lyst heilagt, til dømes eit ekteskap, ei ny kyrkje
  2. seremoni ved borgarleg stifting av ekteskap
  3. Døme
    • vigsel av nybrua

papirlaust ekteskap

Tyding og bruk

avtalt samliv utan vigsel;

vigsle

vigsla

verb

Opphav

av vigsel

Tyding og bruk

Døme
  • vigsle vatnet mot trollskap;
  • vigsle nykyrkja

vigselmann, vigslemann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

embetsmann som står for borgarleg vigsel

vigslar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som har rett til å stå for vigsel

kyrkjebryllaup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bryllaup med kyrkjeleg vigsel

kyrkjeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld, høyrer til eller skjer i kyrkja
    Døme
    • dåpen er ei kyrkjeleg handling;
    • kyrkjeleg vigsel
  2. som gjeld aktivitetar i kyrkjelyden
    Døme
    • kyrkjeleg arbeid

Faste uttrykk

  • kyrkjeleg fellesråd
    kommunalt forvaltingsorgan som administrerer den kyrkjelege verksemda i ein kommune

avvigsle

avvigsla

verb

Tyding og bruk

oppheve kyrkjeleg vigsel (1)
Døme
  • kapellet er avvigsla og blir no brukt til konsertar og teaterframsyningar

brurevigsel, brudevigsel, brurvigsel

substantiv hankjønn

brurevigsle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vigsel av to personar

ekteskap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samliv mellom to personar, bygd på rettsleg bindande avtale med offentleg status;
Døme
  • inngå ekteskap;
  • leve i ekteskap;
  • begge hadde tidlegare ekteskap bak seg

Faste uttrykk

  • bryte ekteskapet
    vere utru
  • løyse opp ekteskapet
  • papirlaust ekteskap
    avtalt samliv utan vigsel;
    sambuarforhold