Bokmålsordboka
biskop
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en biskop | biskopen | biskoper | biskopene |
Opphav
norrønt biskup; av gresk episkopos ‘tilsynsmann’Betydning og bruk
høyeste geistlige embetsperson i et bispedømme