Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
88 treff

Bokmålsordboka 48 oppslagsord

verv 1

substantiv hankjønn

Opphav

av norrønt hverfa ‘vende, dreie’

Betydning og bruk

Artikkelside

verv 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av verve

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • formannsverv, tillitsverv;
    • utføre et verv
  2. (ulønnet) virksomhet
    Eksempel
    • ta på seg mange offentlige verv
Artikkelside

verve

verb

Opphav

norrønt hverfa ‘vende’, nåværende betydning fra lavtysk

Betydning og bruk

vinne, knytte til seg
Eksempel
  • verve medlemmer, tilhengere;
  • bli vervet som agent for en fremmed makt

Faste uttrykk

  • verve seg
    bli yrkessoldat
Artikkelside

ha partiboka i orden

Betydning og bruk

være medlem av et politisk parti og dermed få verv eller ansettelse;
Sjå: partibok
Eksempel
  • han fikk stillingen fordi han hadde partiboka i orden
Artikkelside

være på valg

Betydning og bruk

måtte gjenvelges for å kunne fortsette i et verv eller lignende;
Sjå: valg
Artikkelside

ta sin hatt og gå

Betydning og bruk

plutselig forlate verv, stilling eller lignende, ofte i protest;
Sjå: hatt
Artikkelside

æresbevisning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

utmerkelse, ærefullt verv eller lignende
Artikkelside

ærend

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt erendi

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • utføre et ærend;
    • ha ærend til en
  2. tur for å utføre et oppdrag
    Eksempel
    • springe ærender for en;
    • gjøre seg ærend til en – finne et påskudd for å besøke en

Faste uttrykk

  • ens ærend
    (gå, komme) utelukkende for én ting
Artikkelside

stilling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av stille (4

Betydning og bruk

  1. måte som kroppen er anbrakt på
    Eksempel
    • liggende, sittende stilling;
    • skifte stilling;
    • ligge i en forvridd stilling;
    • arbeidsstilling, skytestilling
  2. Eksempel
    • himmellegemers stilling
  3. område der militære styrker har satt seg fast
    Eksempel
    • angrepsstilling, forsvarsstilling;
    • gå i stilling;
    • trekke seg tilbake til nye stillinger
  4. Eksempel
    • være i en økonomisk vanskelig stilling;
    • ved pause var stillingen 2–1;
    • kvinnens stilling i samfunnet;
    • henlegge en sak etter bevisets stilling
  5. Eksempel
    • søke en ledig stilling;
    • ha en god, ansvarsfull stilling

Faste uttrykk

  • holde stillingen
    greie seg;
    holde stand
  • ta stilling til
    ta begrunnet standpunkt til noe
    • jeg har ikke tatt stilling til hva jeg skal bruke pengene på
Artikkelside

tillitsverv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ulønnet verv (2 som en person har i kraft av den tillit han eller hun har
Artikkelside

Nynorskordboka 40 oppslagsord

verft

substantiv inkjekjønn

verv 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå lågtysk werf, samanheng med tysk werfen ‘kaste’; eigenleg ‘stad der ein snur og vender seg’

Tyding og bruk

Artikkelside

verv 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av verve

Tyding og bruk

    • utføre eit verv
  2. (ulønt) ombod
    • ha mange offentlege verv
Artikkelside

verve

verva

verb

Opphav

norrønt hverfa ‘vende’ med; innverknad frå lågtysk werven

Tyding og bruk

  1. vinne, knyte til seg
    Døme
    • verve medlemer, tilhengjarar
  2. om militærstell: rekruttere person til å bli profesjonell soldat

Faste uttrykk

  • verve seg
    gå i teneste som yrkessoldat
Artikkelside

ikkje for å …

Tyding og bruk

brukt for å seie imot ei mogleg innvending;
Sjå: ikkje
Døme
  • ikkje for å skryte, men eg har hatt mange viktige verv
Artikkelside

ta sin hatt og gå

Tyding og bruk

brått slutte i ei stilling, eit verv eller liknande, ofte i protest;
Sjå: hatt
Artikkelside

ha partiboka i orden

Tyding og bruk

vere medlem av eit politisk parti og dermed få verv eller tilsetjing;
Sjå: partibok
Døme
  • ho fekk stillinga fordi ho hadde partiboka i orden
Artikkelside

vere på val

Tyding og bruk

måtte veljast på nytt for å kunne halde fram i eit verv e l;
Sjå: val
Artikkelside

ankermann

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk anchorman

Tyding og bruk

  1. mann som spring siste etappe på eit stafettlag
  2. mannleg konkurransedeltakar som sørgjer for at laget vinn eller får ei god plassering
  3. mann med viktig oppgåve eller verv
    Døme
    • vere ankermann i regjeringa
  4. mannleg anker (1, 5) i nyhenderedaksjon
    Døme
    • ankermannen i Dagsrevyen
Artikkelside

oppnemne

oppnemna

verb

Tyding og bruk

gje eller peike ut nokon til eit verv, ei oppgåve eller liknande
Døme
  • vi oppnemner ein ny domsmann;
  • dei vart oppnemnte til lagretten
  • brukt som adjektiv:
    • den oppnemnde varaen;
    • ein oppnemnd komité;
    • eit oppnemnt utval
Artikkelside

innehavar

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -havar

Tyding og bruk

  1. Døme
    • innehavaren av forretninga;
    • innehavaren av verdipapira
  2. person som har eller forvaltar noko
    Døme
    • innehavaren av eit embete;
    • innehavarar av verv
Artikkelside
Side 1 av 5